Haldenreaktoren

Haldenreaktoren er en 25 MW tungtvannsmoderert og -kjølt kokvassreaktor. Reaktoren var i drift ca. 50 % av året. Resten av tida ble brukt til vedlikehold og inn- og utlasting av eksperimentelt utstyr og brensel.

Haldenreaktoren var én av fire atomreaktorer i Norge. De tre andre fantes på Kjeller utenfor Lillestrøm – to av dem ble stengt i 1960-årene og den siste, JEEP II, i 2019.[1]

Byggingen av Haldenreaktoren startet i 1955, og reaktoren var i drift fra 1958 til 2018 da den ble lagt ned.[2] Reaktoren ble driftet av Institutt for energiteknikk (IFE) og var tilknyttet Haldenprosjektet.

Reaktoren

Haldenreaktoren (HBWR, Halden Boiling Water Reactor) var en tungtvannreaktor av BWR-type (Boiling Water Reactor) med termisk effekt på 25 MW.[3] Den produserte ingen elektrisitet, men leverte i perioder varme i form av damp til nærliggende Saugbrugsforeningen. Reaktoren ble brukt til å undersøke reaktorbrensel og ulike materialegenskaper ved langtidsstrålebelastning i reaktoren. Resultatene fra forskningen inngikk i sikkerhetsvurderinger og sikkerhetssystemer for kjernekraftverk i Haldenprosjektets medlemsland.

Selve reaktoranlegget ligger 100 meter inne i Månefjellet.[4]

Avfallet fra reaktoren ligger lagret under fjellet. Ifølge Institutt for energiteknikk (IFE), som har ansvaret for Haldenreaktoren, er det høyradioaktive avfallet, som å lagres i over 100 000 år, krevende å håndtere.[5]

Nedleggelse

Reaktoren ble stanset i mars 2018 for rutinemessig vedlikehold. Under inspeksjon ble det oppdaget feil på en sikkerhetsventil, noe som medførte at oppstarten av reaktoren ble utsatt.[6] I juni 2018 vedtok IFEs styre ikke å starte opp reaktoren igjen, samt ikke søke om ny driftskonsesjon når den nåværende konsesjonen utløper i 2020.[7][8] Den statlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering, som ble opprettet i 2018, har som måldato 2028 å overta ansvaret for Haldenreaktoren.[9]

Påstander om forskningsjuks

Den 21. november 2020 meldte NRK at ledende ansatte og forskere i selskapet over lang tid på 1990-tallet leverte manipulerte forskningsresultater til sine kunder. Etter at reaktoren ble besluttet stengt, ble det vurdert å selge historiske forskningsdata ettersom disse fremdeles kunne ha kommersiell interesse. Noen ansatte visste at forskningsresultater var blitt manipulert og advarte mot tilgjengeliggjøring av data. Selskapets nye ledelese var ikke kjent med en slik praksis og besluttet da å varsle saken for styret i IFE og norske strålevernmyndigheter.[10][11]

Referanser

  1. ^ Nærings- og fiskeridepartementet (11. oktober 2022). «Om nukleære anlegg i Norge». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 3. mai 2023. 
  2. ^ «Haldenreaktoren – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. februar 2016. 
  3. ^ «THE OECD HALDEN REACTOR PROJECT – INTERNATIONAL RESEARCH ON SAFETY AND RELIABILITY OF NUCLEAR POWER GENERATION» (PDF) (på engelsk). OECD Halden Reactor Project. Besøkt 2. mai 2023. 
  4. ^ «Dette er Haldenreaktoren — IFE». www.ife.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2016. Besøkt 5. februar 2016. 
  5. ^ «Kjernekraftbyen». E24. 3. mars 2024. 
  6. ^ Svein-Erik Hole, Tormod Haugstad (6. april 2018). «Oppdaget kritisk feil: Lekkasje i Haldenreaktoren». Teknisk Ukeblad. Besøkt 27. juni 2018. 
  7. ^ «IFE legger ned Haldenreaktoren – ansatte skuffet». Nettavisen. NTB. 27. juni 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  8. ^ «Haldenreaktoren stenges, men IFE satser videre i Halden». Institutt for energiteknikk. 27. juni 2018. Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  9. ^ «Tidslinje NND». 16. oktober 2019. Besøkt 3. mai 2023. 
  10. ^ «Slik lurte atomforskerne verden». NRK. 21. november 2020. Besøkt 21. november 2020. 
  11. ^ Ramsdal, Roald (17. juni 2021). «Her er de hemmelige påstandene om hvordan Ife-forskere skal ha lurt kunden i USA». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. s. 1. juli 2021. Arkivert fra originalen . 

Eksterne lenker