Hagerupgården eller Stiftsgården ligger på Rådstuplass 9 i Bergen. Bygningen er et barokkpalé tegnet etter bybrannen 19. mai 1702. Bygningen er tilskrevet arkitekt Johan Conrad Ernst og husets tegninger ble levert til reguleringskommisjonen før 20. mai 1703, året etter bybrannen.[1] Murmester Hans Martin Heintz var utførende byggmester for oppføringen av gården i 1704–1705. Ansvarlig for sandsteinsdetaljeringen var tre italienske steinhuggere ved navn Giovanni Maria Fontana, Charles Fera og Gallias Qvadrat.
Paléet
Den pussete murbygningen er bygget opp etter kontinentalt mønster, med en midtfløy og to fremskyetende sidefløyer. Bygningen er en enetasjes bygning på rundt 430 m² brutto grunnflate, stående på en høy grunnmur med full kjeller. Hovedfløyen måler 24 × 13 meter og sidefløyene 6,5 × 7,5 meter. Den nordre sidefløyen er bygget på toppen av en steinkjeller som trolig er fra 1500-tallet. Fasadene er utsmykket med dorisk-toskanske pilastre. Kapiteler, gesimser og portalen er i hugget sandstein. Bygningen hadde opprinnelig en lys steinfarget grunnmur og detaljering, og teglfarge på veggflatene. Interiøret har en takhøyde på 3,7 meter og var utstyrt med marmorkaminer, dobbeltdører og skyvevinduer av eik.
Som forbilde for Hagerupgården er det blitt påpekt at paléet har likhetstrekk med grev Carl AhlefeldtsSorgenfri nord for København. Pilasterarkitekturen i Mensjikovpalasset (1710–1711) i St. Petersburg, i dag en del av Eremitasjen, er blitt sammenlignet med Hagerupgården. Bakgrunnen er at en av de italienske steinhuggerne som arbeidet på Hagerupgården, Giovanni Maria Fontana, søkte om borgerbrev i Bergen og opptak i murerlauget i 1705. Mesterstykket ble ikke godkjent, og Fontana reiste til Russland hvor han fikk oppført en rekke prestisjebygg både i Moskva og St. Petersburg.
Schreuderhuset
Paléet ble bygget som byens flotteste privathus for generaltollforvalter kammerrådHans Schreuder og Beate Christine Burenæus. Deres forrige gård lå på samme tomten.
Paléet var i sin tid var en av Norges mest kostbare bygårder. Det er blitt hevdet at en sosial forutsetning for at Schreuder kunne bygge et slik fornemt bypalé, var hans kones forbindelse til kongehuset. Beate Christine Burenæus var kusine av Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsø, kong Christian Vs elskerinne og mor til Christian og Ulrik Christian Gyldenløve.
Schreuderhuset ble overdradd kongen allerede i 1716, etter at det ble oppdaget uregelmessigheter i Schreuders tollregnskaper. Schreuder flyttet til Store Milde.
Bygningen ble deretter kalt Stiftsgården eller Stiftsamtmannsgården fordi en rekke stiftsamtmenn hadde tilhold her mellom 1723 og 1785. Fra 1749 til 1766 var Ulrik Frederik de Cicignon stiftamtmann i Bergen og en av de sentrale aktørene i den såkalte Strilekrigen i Bergen.[1]
Tiden mellom 1785 og 1805 ble gården brukt som gjestgiveri og teaterlokale.
Hagerupgården
Bygningens nåværende navn stammer fra Edvard Griegs morfar, stiftsamtmann Edvard Hagerup.[1] Hagerup kjøpte eiendommen av sin svigerfar, hoffagent Herman Didrich Janson (1757–1822), som også eide Damsgård Hovedgård. Ettersom Janson overtok gården etter den hadde vært gjennom en periode med stor slitasje, stammer trolig husets nåværende interiører i klassisisme fra tiden mellom 1805 og 1809. Edvard Hagerup eide huset fra 1809 til 1853, og dagens fargesetting stammer fra denne perioden.
Da Bergen Børs- og Handelskommité kjøpte bygningen i 1853, var det meningen at den skulle rives for å gi plass til en børs på tomten. En storbrann 30. mai 1855 reddet bygget, da brannen ryddet en ny tomt og Bergen børs kunne oppføres på Vågsallmenningen 1 (1862). Hagerupgården har siden 1858 vært i Bergen kommunes eie, og etter 1863 har huset vært sentrum for brannvern i Bergen. Hagerupgården ble fredet i 1927. I dag er det Bergen kommunes byrådsavdeling for byggesak og bydeler som bruker gården.
Underetasjen har trolig rommet Hagerupsgårdens kjøkken fra huset var nytt. Da brannvesenet flyttet inn i 1863, var det kjøkken og spisestue i kjelleren. Først i etterkrigstiden ble kjøkken og spiserom flyttet til den gamle hovedbrannstasjonen, og Hagerupsgårdens underetasje tatt i bruk som snekkerverksted for brannvesenet. Men gradvis ble dette mindre brukt, og fra 1997 da underetasjen var nyoppusset, fikk den navnet Hagerupstuen og ble tatt i bruk til møter og sammenkomster. Her er den gamle gruen.[2] I 2021 måtte murveggene behandles for sopp. ByantikvarSiri Myrvoll fikk i sin tid veggmalingen analysert og fant tilbake til den opprinnelige fargen fra 1705, som veggene i Hagerupstuen nå er malt i.[3]
Liste over forvaltere
Ulrik Kaas var stiftamtmann i Bergen mellom 1732 og 1737.
