Hälleforshund

Hälleforshund
Ingen
HundetypeSpisshund
OpprinnelseSveriges flagg Sverige
EgenskaperBrukshund/familiehund
Livsløp10–12
StørrelseMiddels/stor (20–30 kg)
Passer forAktive, jegere
Anerkjennelser
FCIGr. 5 sek. 3 (NKU)
(FCI #)
AKCIngen!
CKCIngen!
KCIngen!
UKCIngen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Hälleforshund (anerkjennes ikke internasjonalt) er en mellomstor-stor svensk jakthundrase av spisshundtype.

Opprinnelse og alder

Hälleforshund er en hunderase skapt i moderne tid. Rasen er et resultat av krysninger mellom svenske, finske og russiske spisshunder fra 1930-tallet og et par tiår framover. Typen viste seg tidlig som en svært dyktig jakthundelg og ble derfor raskt etterspurt av svenske jegere, som på denne tiden slet med en hurtig voksende elgstamme. Rasen ble anerkjent av SKK i april 2000, men mangler fortsatt anerkjennelse fra FCI og andre internasjonale kennelklubber.

Utseende, anatomi og fysikk

Hälleforshund er en svakt rektangulær mellomstor-stor spisshund, tørr og kraftig med god reisning. Den gir et kraftfullt, energisk og modig uttrykk. Hodet er kileformet, langstrakt og tørt, og har tydelig markert stopp. Ørene er høy ansatt, stående spisse og rørlige. Halsen er muskuløs, har god lengde og reisning. Ryggen er rett og har kraftig muskulatur. Kraftig, dyb brystkasse og noe opptrukket buklinje. Beina er tørre, rette og kraftige. Halen er høyt ansatt og kan bæres i bue over rygglinjen eller ringlet over ryggen.

Pelsen er tett, grov og noe strittende. Underulla er tett og myk. Fargen skal være gulrød i mørkere og lysere nyanser.

Hannene blir ca. 55–63 cm i skulderhøyde og kan veie opp mot 30 kg. Tispene blir ca. 52–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 5 kg mindre enn hannene.

Bruksområde

Hälleforshund er en utpreget jakthund på elg, men den har også gode egenskaper som ledhund og ettersøkshund. Den regnes som hardfør, sterk og utholdende.

Lynne og væremåte

Hälleforshund har tidligere gått for å være en svært dårlig familiehund, fordi den ofte hadde dårlig gemytt. Gemyttet har imidlertid bedret seg betraktelig fra 1980-tallet og framover, men den bør fortsatt regnes som en typisk enmannshund. Den trenger store mengder mosjon for å trives.

Annet

Pelsen krever jevnlig vedlikehold.

Se også

Eksterne lenker