Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Gyger (flertall gygre(r), fra norrøntgýgr) er betegnelsen for kvinnelig representant for jotunslekta/jotnene i den norrøne litteraturen. Gygras mannlige motstykke kalles som oftest jotun/jotne, derav den mer akademiske termen jotunkvinne. Gygra er som jotnen enorm. Forøvrig kunne gygra i norrøn mytologi være både meget vakker og kløktig.
Gygra er sentral også i flere middelalderballader, eventyr og sagn. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 alen fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i folkeminne er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjern. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke like dum som trollet.
Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen (trollet), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. Den bergtatte jomfru eller ungersvein kommer seg alltid unna i siste lita.
Gyger, risegyger eller trollkjerring
Gygra i folkekulturen dukker opp under ulike dialektiske termer som for eksempel «gyvr», «gjøger», «gjørg», «jure», «risegyger», «risejure». Men allermest kjent er nok likevel gygra under benevnelsen «trollkjerring».
Se også
Margyger, norrønt havmonster; en blanding av sjøtroll og havfrue