Han var eldste sønn av gårdbruker John Gunnarsen Fordal og hustru Sara Nilsdatter Berg på Østre Berg i Lånke. Faren kom fra Vestre Fordal i Hegra, men solgte gården og tok over på Østre Berg etter sin avdøde svigerfar i 1766. Faren var også medhjelper i Lånke kirke og medlem av bygdekommisjonen for skole- og fattigvesenet.[3][4]
Han var først assistent for biskop Bang i Trondhjem og dennes etterfølger Johan Christian Schønheyder. I 1792 fikk Berg sitt første prestekall, som sogneprest i Lenvik prestegjeld,[3][5][6] som bestod av Lenvik hovedsogn og Hillesøy annekssogn, inkludert Målselv.[7] I 1804 ble han også prost i Senja prosti. I 1805 ble han sogneprest i Ibestad.[3][5][6] Biskop Mathias Bonsach Krogh regnet Berg til de dyktigste prestene i sitt stift.[5] Berg godkjente at samene i prestegjeldet ble undervist på samisk, og sørget for at de ble begravet inne på selve kirkegården. Han grep også inn i den beryktede handelen med kvenske barn, som flyttsamene kjøpte i hungersrammede områder i Nord-Sverige og Finland og tok med seg til Ibestad. Gjennom amtmannen og svenske myndigheter sørget Berg for at handelen ble forbudt og etter hvert opphørte.[8]
Gunnar Berg hadde siden 1794 vært gift med Anna Colban, datter av skipperborger Janus William Colban i Trondhjem. Hun døde i 1808, og etterlot seg fem til dels små barn. Han giftet seg på nytt i 1809 med Rebekka Elisabeth Kildal, datter av Ibestads tidligere sogneprest Michael Heggelund Kildal og enke etter sogneprest Peder Borch Lund. Eldstesønnen Marcus Fredrik Berg ble byråsjef, mens resten av Gunnar Bergs barn ble værende i Nord-Norge. Sønnen Gunnar Berg ble handelsmann i Svolvær og gift med Maren Andrea Dons, datter av handelsmann Jens Bing Dons i Hamnvik i Ibestad, mens datteren Sara ble gift med handelsmann og godseier Erich Coldevin på Melbu.[3][6][9]
Gunnar Berg ble valgt til stortingsmann for daværende Finmarkens amt i 1818, men måtte melde sykdomsforfall og lot varamannen Hans Christoffer Klæboe møte.[3][5][6] Han tok også avskjed som prost i 1817,[6] men fortsatte sin prestegjerning, og drev gården Ibestad, som han hadde arvet gjennom sitt andre ekteskap.
Gunnar Berg etterlot en privat boksamling på over tusen bind,[8] og en rekke historiske og topografiske håndskrifter, blant annet om presteskapet nordenfjells. Det ble brukt som kildemateriale for blant annet Andreas Erlandsens prestehistorie.[3][5][6]
^abcdefBrandrud, Andreas (1923). «Berg, Gunner». I Bull, Edvard, Krogvig, Anders og Gran, Gerhard. Norsk biografisk leksikon. 1 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 442.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
