Elva har sin kilde i Svangstjønna oppe på Saltfjellet, og renner i en sørlig og sørvestlig retning. Fra Svangstjønna renner Svangsbekken vestover til begynnelsen på Gubbeltåga. Begynnelsen befinner seg i nærheten av den tidligere Stødi stasjon, i området vest for tjønna Rándalgiera og sør for eidetTjáhtjejuohkam, som utgjør vannskillet mellom nord og sør.
Nordlandsbanen og Europavei 6 passerer langs elven fra dens begynnelse til dens slutt. Elva starter øst for Nordlandsbanen og vest for E6. Ved Stokkalia nord for Bolna stasjon krysser E6 elva med en bru. Etter dette fortsetter elva på østsiden av E6.
På dens vei ned fra Saltfjellet, munner elven ut i Randalselva som kommer fra Randalen i øst. Randalselva fortsetter sørvestover; i dens møte med Virvasselva ved Elvmøthei, oppstår Ranelva.
Gubbeltåga nevnes i historiske kilder fra 1742. På eldre kart forekommer en navneforveksling med Randalselva. Feilen ble rettet opp av Statens kartverk i 1991. Elva tilhørte Mo herred fra 1838 til 1923, og Nord-Rana kommune fra 1923 til 1964, før den i 1964 ble hørende til Rana kommune.
Etymologi
Det norske navnet Gubbeltåga består av de to leddene gubbelt- og åga («elv»). Navneformen ble godkjent av Statens kartverk den 4. november 1984.[1] Navnet er hentet fra samisk. På sørsamisk forekommer navneformene Gubbeltjiænnō[2] og Gubbeltjiænnuo.[3] Den offisielle lulesamiske navneformen Gubbeltædno (nominativ) ble godkjent av Statens kartverk den 29. mai 1987.[1] Den nordlige delen av Rana, deriblant Saltfjellet, tilhører det pitesamiske språkområdet.[a] Den sørlige delen tilhører de umesamiske og sørsamiske språkområdene; dette har liten betydning for tolkningen.
Gubbeltåga i nærheten av bomstasjonen like nord for brua i Stokkalia.
Foto: Magne Aga (25. september 2012)
Den norske språkforskerenKnut Bergsland (1914–1998) tolket i 1976 første ledd gubbelt- som «dalsøkk i fjellet».[3] Han knyttet dette til dalsøkket «Kjølen», som kommer inn fra Sverige;[3] se avsnittet nedenfor om navneforvekslingen med Randalselva. Den norske språkforskeren Just Knud Qvigstad (1853–1957) omtalte i 1938 helt riktig elven som kommende fra nord, fra Svangstjønna, ved riksrøys 228.[2]
Nordsamiskeatnu, lule- og pitesamisk ædno, umesamisk iednuo og sørsamisk jeanoe betyr «stor, bred elv», mens nordsamisk jokha, lule- og pitesamisk jåhkå, umesamisk juhka og sørsamisk johke betyr «liten elv eller bekk».[5] Endelsen «storelva» (ædno) brukes på samisk bare om større vassdrag, som renner ut i havet; en «liten elv» (jåkhå) er derimot en sideelv eller bekk som renner ut i en annen elv.
I Kåfjord i Troms blir denne endelsen brukt om Kåfjordelva (nordsamisk: gáivuoneatnu, lulesamisk: gaivuon-ædno);[6] den brukes også om Skibotnelva (ivggobađa-ædno).[7] Sistnevnte kalles imidlertid også ivgojohka.
I Narvik i Nordland blir Vassdalselva på nordsamisk kalt eatnu (lulesamisk ædno).[8]
Endelsen jeanoe brukes likeledes i den sørsamiske dialekten om den 163,4 km lange Vefsna (vaapstenjeanoe),[9] som er en annen «stor elv». Den er Nordlands lengste elv.[b]
Endelsen «storelva» rimer ikke med Gubbeltåga. Den passer bedre på den 130 km lange Ranelva, som er Nordlands nest lengste elv, og som renner ut i havet. Forklaringen kan være at Gubbeltåga opprinnelig var navnet på en «stor elv» som innbefattet Ranelva, og som strakk seg fra Saltfjellet til utløpet i Ranfjorden ved Ytteren. På folkemunne ble Ranelva i eldre tid kalt «storelva», mens Tverråga/Revelelva var den «little elva».[10]
Språkforskeren og folkeminnesamleren Finn Myrvang (1937–) foreslo i 2009 at det lokale navnet «storelva» er en fornorskning av sørsamisk jeanoe.[10]
Beskrivelse
Fra Saltfjellet begynner elva som en bekk og fortsetter som en liten elv (jåhkå), snarere enn en «storelv» (ædno). Bildet er tatt like nord for brua i Stokkalia.
Foto: Magne Aga (25. september 2012)
Saltfjellet inneholder kildene til to store elver. Nord for vannskillet renner Lønselva nordover gjennom Lønsdalen, og ved Storjord i Saltdal kommune munner den ut i Saltdalselva. Sør for vannskillet renner Gubbeltåga gjennom Gubbeltdalen i Rana kommune, mellom Bolnafjellet i vest og Svangsfjellet i øst. Gubbeltåga har sin kilde i Svangstjønna. Derifra renner Svangsbekken vestover, til et område i nærheten av den tidligere Stødi stasjon, vest for tjønna Rándalgiera, som er begynnelsen på Gubbeltåga. Tjønna ligger sør for eidet Tjáhtjejuohkam, som utgjør vannskillet mellom nord og sør.
På sin vei sørover renner den øst for Nordlandsbanen. I begynnelsen renner den vest for E6. Fra vest tar den opp i seg tre bekker, før den tar opp i seg en fjerde vest for turistsenteret Polarsirkelsenteret. Så følger enda en bekk fra vest, to bekker fra øst, ytterligere to bekker fra vest og to bekker fra øst, deriblant Stokkabekken. Ved Stokkalia nord for Bolna stasjon krysser E6 elva med en bru, og her begynner også tregrensen.
På sin vei videre sørover, tar den opp i seg tallrike bekker, hovedsakelig fra øst, før den munner ut i Randalselva i Randalen, øst for Raudfjellet og Randalsfjellet og vest for Bureken. Randalselva fortsetter sørvestover; i dens møte med Virvasselva ved Elvmøthei, oppstår Ranelva.
Foto: Eric Engbretson for U.S. Fish and Wildlife Service
I likhet med Ranelva og Ranavassdraget generelt, er Gubbeltåga rik på bekkeørret (Salmo trutta fario) som trolig er en genetisk variant av vanlig ørret. Det finnes også ferskvannsrøye (Salvelinus alpinus) i elva, såvel som i Svangstjønna som er elvas kilde.
Laks er fraværende, da den ikke går så langt oppover som til Gubbeltåga; forekomsten av laks stanser ved Reinforsen i Ranelva. Heller ikke andre anadrome arter som sjøørret går så langt opp.
Den 24. august 1742 ble retten satt på Selfors (gården Selfos i Moe Annex). Protokollføreren var en Capitaindes armes Royem (kaptein i kongens armé) i reisefølget til major Peter Schnitler (1690–1751).[11]
I samme anledning hadde lappemisjonær Aron Norman utarbeidet et kart over Rana.[12] Kartet er bl.a. gjengitt i en brosjyre som Rana kommune publiserte i juli 2013.[13][14][15]
Samme dag ble det avholdt to vitneforklaringer som omtaler Gubbeltåga. Den første (7. vitne i saken) ble avgitt av den 52 år gamle bonden Ole Andersen (ca 1696–1766) fra Steenbæckhougen (Steinbekkhaugen), født på Berg i Moe sogn. Der kan vi lese at «Østen for Tispa Elv (Tespa) 1/4 Miil ligger Bieldaaen (Bjøllåga), og østen for Bield-aae en anden Elv heeder Gubbelaaen, som løber fra Nord i Søer 2 Miile lang i Virdals-Elven (Virvasselva) ... førend den faller i Virdals-Elven, foreener den Sig med Sølv-aaen (Sølvbekken), hvilken Finnerne kalder Raen-aae. Denne Sølv-aae opekommer af Nasa-field, og løber i væster 2 Miile lang, Som meldt i Gubbel-aaen...»[16][17]
Samme dag forklarte den 42 år gamle Erich Olsen Langfield (1702–1789) fra Langfjell seg som det 8. vitnet i saken, og han bekreftet Ole Andersens vitneforklaring.[16][18] Ved siden av Schnitler, er disse to vitneforklaringene signert Amund Joensen Moe og Anders Jørgensen Moe.[19]
Gubbeltåga i nærheten av bomstasjonen like nord for brua i Stokkalia.
I en tredje vitneforklaring i Gildeskål den 17. september 1742 forklarte Anders Mortensen, en omkring 50 år gammel pitesamisk «Field-Finne» (fjellsame) seg. Han var født i Sverige i «Pita-Lap-Marck» (Pite lappmark), og var døpt i «Hytte-Kierkce, et annex under Ariplo (Arjeplog)».[c][20]
Mortensen drev med reindrift i Norge liksom sin far, og hadde i 23 somrer drevet med rein i «Beierens fielde» (Beiarn) under Gillesschaals Præstegield, i Nasafjell, Raudfjell og Stokkafjell. Fra hans forklaring heter det at «Imellem Nase-field og Stokke-Field er Field vohler ; men imellem Nase-field og Røberget (Raudfjellet) er en Dahl kaldes Gubeldalen ... og fra Svang-vandet hvor af Gubelaaen kommer, ... dend Elv Gubelaaen, som riinder først et lidet Støcke i væster, siiden vænder Sig til Søer, ... i alt 2 Miile, indtil hun falder i Raens Elv.»[16][20]
Vitneforklaringen er underskrevet Schnitler, Christoffer Pedersen og Lars Pedersen.[21]
Omtale i oppslagsverk
I opplysningsverket Ranens Beskrivelse fra 1834 beskrev Iver Ancher Heltzen beliggenheten til Gubbeltåga ved tre tilfeller: «Storfieldet fra hvilket Lønsaae Elv løber ned i Salten og Gubbelaae ned i Ranen»,[22]«Store Fieldet i Overgangen til Saltdalen. Fra det siste kommer Gubbelaae, Gubbelaaedalen er en jevn betydelig Dal, der strækker sig i en sydvæst og begrændses af det høje og stor Røfield (Raudfjellet) og Bolnofieldet (Bolnafjellet)»[23] og «Iordaae Elv (Ranelva) – denne er Moe Sogn Hovedelv. Den dannes af Rana Elv (Randalselva), der kommer fra Sverig og falder fra øst, og Gubelaae Elv der kommer fra Storfield og løber ... igjennen den ubeboede og alt beskrevne Gubbelaadal»[24] Randalselva omtales som «Rana Elv som løber imellem Nasa og Andfjellet».[25]
På et kart datert 1872 som ble tegnet av Ole Tobias Olsen (1830–1924) er Gubbeltå inntegnet som kommende fra Saltfjellet, mens Randalselv vises kommende fra sørøst, fra Sverige.[16]
I Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet, del 18 «Nordlands Amt» (4 bind), utgitt i 1907, beskrives Gubbeltåga som kommende fra Svangstjernet,[26] Randalselvens dal og Gubbeltågas dal som en fortsettelse av Dunderlandsdalen,[27] mens Gubbeltdalen fortsetter nordover til Lønselvens dal Saltdalen.[27] Randalen beskrives som kommende inn fra Sverige mellom Tromberget i sør og Gárgadasoajvve i nord, og gående nordvestlig til gården Randalsvollen.[28] Randalselva beskrives som en bekk som kommer inn fra Sverige 1 km nord for Tromberget,[26] at den tar opp i seg Sølvbekken som renner ut på sørsiden av Nasafjellet[26] og at dens møte med Gubbeltåga nordfra danner kilden til Ranelva.[26]
I avhandlingen De Lappiske Stedsnavn i Finnmark og Nordland Fylker (1938) beskrives Randalselva og Gubbeltåga slik som tidligere beskrevet: Gǫptēs-jǫhkǫ, Randalselva kommer som en bekk, K. Randesjǫkk, inn fra Sverige nordenfor Gǫptēs-baktē, Tromberget, ved riksrøis 226 ... Elven opptar 1. fra N. Gubbelt-jiænnō, Gubbeltåen, fra Svanjga-jaw'rē, Svangstjernet, ved riksrøis 228.[2]
På et svensk kart utgitt i 1969 av Statens lantmäteriverk i Gävle finner vi at Gubbeltaaen renner ned fra Saltfjellet i Norge, og møter Randaljåhkå.[31] Her kan vi også se at Randaljåhkå kommer inn i Norge fra Sverige i øst og renner gjennom Randalen.
Kartet ble revidert i 1931, og deretter ajourført i 1950 og 1964, uten at navneforvekslingen ble oppdaget.[32] På nyere kart fra 1977 og 1986 fantes den samme forvekslingen, og elvenavnene ble da skrevet «Gubbeltåga» og «Randalsåga».[32] I tillegg dukket navnet Sør-Randalen opp på kart i 1986,[33] og tidvis brukes navneformen Sør-Randalselva om deler av Randalselva.[e]
Navneforvekslingen ble gjentatt i et veikart for Norge fra 1973, utarbeidet av Forsvarets karttjeneste,[36] i det såkalte Saltfjellkartet, utgitt av Statens kartverk i 1989,[30] i NAF Veibok for årene 1953,[36] 1979[36] og 1989,[30] i Rana Bygdebok fra 1964,[30] såvel som i Cappelens Bilatlas fra 1989.[30]
Den 25. mai 1990 ble en utredning sendt til Rana reguleringsvesen av Robert Monsen (1925–2018), et medlem av Rana historielag.[37] Utredningen ble sendt videre til Rana oppmålingsvesen, og deretter til Statens kartverk.[37] Den 25. april 1991 ga Rana oppmålingsvesen medhold i at det var skjedd en navneforveksling.[37] Statens kartverk kunngjorde i et brev av 5. mars 1991, at feilen ville bli rettet opp i neste revisjon av kartene.[37]
Den 1. juli 1991 trådte Lov om stadnamn i kraft.[38] §§ 1,2 stadfestet at stedsnavn skal være basert på lokale navneformer.[38] Samme dato ble feilen rettet opp av Statens kartverk.[1][f]
Endring av navneloveloven og samiske navn
Den 1. juli 2019 trådte endringer i Lov om stadnamn i kraft.[38] I 2021 ble forskriftene til § 6 vedtatt. Forskriftene sier at samiske stedsnavn skal skrives på nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk, umesamisk, pitesamisk eller sørsamisk.[44] For Ranas og Gubbeltåga vedkommende, er umesamisk, pitesamisk og sørsamisk aktuelt.
Noter
Type nummerering
^Grensene mellom språkområdene er flytende. På norsk område omfatter det pitesamiske språkområdet kommunene Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske. Men også Saltdal og Saltfjellet regnes noen ganger til dette område. I forbindelse med reinbeitekonvensjonen av 1919 mellom Norge og Sverige som kom i kjølvannet av oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905, ble samer tvangsflyttet. Svenske myndigheter tvangsflyttet reindriftsutøvere, 60 hushold og 279 personer fra området omkring Karesuando til områdene omkring Jokkmokk og Arjeplog. Norske myndigheter avsluttet den lokale reindriften på Saltfjellet sommeren 1945. Våren 1946 kom en del av de svenske samene fra Karesuando flyttende fra Tjiktjak i Semisjaur-Njarg sameby til Saltfjellet. Etter hvert etablerte de seg her, gjennopprettet reindriften på Saltfjellet og etablerte et samisk miljø i området. Av denne grunn ble det også bosatt nordsamisk talende i denne delen av Rana.[4]
^Av «store elver» på svensk side, som renner østover i retning Bottenvika, kan nevnes den 467 km lange Umeälven (umesamisk: Ubmejeiednuo), den 410 km lange Piteälven (lulesamisk: Bihtámädno) og den 461 km lange Luleälven (lulesamisk: Julevädno). Stedsnavn som Jokkmokk (lulesamisk: Jåhkåmåhkke) og Kvikkjokk vitner derimot om mindre elver; sistnevnte har sitt navn etter den mindre elven Kamajokk (lulesamisk: Gamájåhkå) og den større elven Tarraätno som møtes i innsjøen Sakkat, før vannet renner videre til Lilla Luleälven (lulesamisk: Unna Julvevädno), som er enda en «stor elv». Jokk er forøvrig et samisk låneord i svensk, som betyr «bekk» eller «liten elv».
^Dette var den gamle Arjeplog kirke som man begynte arbeidet med i 1641. Arbeidet med den moderne Arjeplog kirke begynte i 1760. Fra 1640 til 1700, i det tidsrom da Anders Mortensen ble døpt, var Arjeplogs församling (siden 1959 under Pite kontrakt) et pastorat under Luleå stift.
^En av de samiske navneformene på Randalselva er Goabdesjåkkå. En mulig forklaring på navneforvekslingen er at Goabdes- og Gubbelt- har blitt forvekslet av en person som var uten kjennskap til samisk.
^Navneformen Sør-Randalen ble godkjent av Statens kartverk 2. mai 2005,[34] mens navneformen Sør-Randalselva ble godkjent av kartverket 1. januar 1975.[35]
^Navneforvekslingen fra 1898 levde likevel videre. Den 14. mai 2013 søkte selskapet Ranakraft AS om tillatelse til å bygge Gubbeltåga kraftverk og Sølvbekken kraftverk i Ranbekken.[39] Saken var oppe i Miljø-, plan- og ressursutvalget den 15. august 2013,[40] hvor det fra kommunens side ble presisert at konsesjonssøknaden gjelder Randalselva, mens tiltakshaveren har benyttet den gamle (og feilaktige) navneformen Gubbeltåga. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga 3. juli 2015 avslag på søknaden om Gubbeltåga kraftverk, med den begrunnelse at kraftverket ville ramme bestanden av fjellrev og den pågående reindriften i området.[41] Samtidig ble det gitt konsesjon for Sølvbekken kraftverk;[42] den 17. januar 2017 ble konsesjonen omgjort av olje- og energidepartementet med den begrunnelse at også et slikt kraftverk ville forstyrre reindriften og bestanden av fjellrev.[43] Poenget her er imidlertid at navneforvekslingen ikke ble korrigert av NVE.
^Namn och namforskning, versjon 1, redigert av Staffan Nyström, Eva Brylla, Märit Frändén, Mats Wahlberg og Per Vikstrand. Uppsala universitetsbibliotek, 2013, sidene 93–94
Mikkelsen, Anne Kalstad (2013). Natur og mennesker i det pitesamiske området(PDF). Ped – 6900, Mastergradsoppgave i kultur og profesjon, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø, Våren 2013. Arkivert fra originalen(PDF) 10. desember 2017. Besøkt 9. desember 2017.
Myrvang, Finn (2009). Bygde- og fjordnamnet Rana. Årbok for Rana 2009 med omliggende distrikter. Bind XLII, side 40–57, 42. årgang, Rana Museums- og Historielag, Mo i Rana, Rana Blads Trykkeri. ISBN978-82-92433-09-6.
