Grunnfrysing er en metode for å fryse grunnvann slik utgraving kan finne sted.^[1] For å fryse ned grunnen brukes et frysemedium som kalsiumklorid, saltvann eller flytende nitrogen som pumpes gjennom rør i grunnen.^[1]

Grunnfrysing fant ifølge en beretning fra 1895 første gang sted i 1862 i en gruvesjakt ved Swansea i South Wales^[2], men prosessen var foreslått i Frankrike noen få år tidligere.^[3] Den tyske ingeniøren Friedrich Hermann Poetsch tok patent på en metode for grunnfrysing i 1883.^[2] Poetsch kalte metoden Gefrierverfahren^[4] og den bestod av et kjølesystem med ammonium eller freon som kjølte ned kalsiumklorid som ble sirkulert i fryserør i grunnen.^[3]

Metoden ble populær og i Tyskland, Frankrike, Polen, Nederland og Belgia ble det laget over 100 gruveganger med metoden.^[5]

I 1962 begynte man i Frankrike å bruke flytende nitrogen direkte inn i fryserørene.^[3] Metoden med flytende nitrogen var dyrere enn Poetsch prosessen.^[3]

Grunnfrysing er en metode som utnytter at egenskapene i grunnen endrer seg når temperaturen synker under frysepunktet.^{[trenger referanse]} Grunnen blir vanntett og styrken øker, slik at grunnen i seg selv er et konstruksjonselement.^{[trenger referanse]} Metoden brukes normalt som en midlertidig støttekonstruksjon i kombinasjon med vanntetting, eller kun som en barriere mot vanngjennomstrømning.^{[trenger referanse]}