Gruffydd ap Llywelyn Fawr
Født		1200[1] Gwynedd
Død		1. mars 1244 London
Beskjeftigelse		Aristokrat
Embete		Prins
Ektefelle		Senana ferch Caradog[2] Rhanullt ferch Rheinallt (omstridt)
Far		Llywelyn den store
Mor		Tangwystyl Goch[3]
Søsken		Gwladus Ddu Dafydd ap Llywelyn Angharad ferch Llywelyn
Barn		7 oppføringer Llywelyn den siste Owain Goch ap Gruffydd[3] Dafydd ap Gruffudd[4] Rhodri ap Gruffudd Margaret ferch Gruffudd ap Llywelyn Fawr Catrin ferch Gruffudd[3] Gwladus ferch Gruffudd ap Llywelyn[4]
Gravlagt		Aberconwy Abbey
Våpenskjold
Gruffydd ap Llywelyn Fawr på Commons

Gruffydd ap Llywelyn Fawr (født ca. 1200, død 1. mars 1244) var eldste, uektefødte sønn av Llywelyn den store, konge av Gwynedd.

Som ung gutt ble Gruffydd tatt som gissel av Johan av England for å sikre at faren holdt sine løfter. Da faren døde i 1240 hadde han etter walisisk lov rett til å bli vurdert som etterfølger, men faren hadde ekskludert ham fra arvefølgen fordi han var uektefødt, og erklært at hans eneste ektefødte sønn som han hadde med hustren Joan, Dafydd, skulle være hans tronarving. Dette hadde han gått langt for å sikre, og han var antagelig klar over at i en strid mellom de to ville Gruffydd kunne samle betydelig støtte.^{[trenger referanse]}

Gruffydd ble holdt som fange av sin halvbror Dafydd da sistnevnte tok kontroll over Gwynedd.

Etter at Henrik III hadde invadert Wales i 1241 måtte Dafydd overlevere halvbroren til den engelske kongen. Han ble tatt med til London, hvor han ble satt i Tower of London. Gruffydds kone Senana, som var datter av Caradoc ap Thomas av Anglesey, gikk med på å betale 600 mark som løsepenger for Gruffydd og deres eldste sønn Owain. Hun skulle også overlevere deres to yngste sønner, Daffyd og Rhodri, som gisler for å sikre at avtale ble overholdt. Men Henrik III holdt ikke sin del av avtalen, og fortsatte å holde Gruffydd og Owain fanget, offisielt som «gjester», fordi dette gav ham et våpen mot Dafydd ap Llywelyn.

Gruffydd valgte å forsøke å flykte fra Tower. Han satt i White Tower, den eldste delen av festningen. I år 1100 hadde biskop Ranulf Flambard klart å rømme fra samme sted ved å klatre ned et tau han fikk smuglet inn. Det er usikkert om Gruffydd kjente til dette, men han forsøkte samme metode. Da han ikke hadde noe tau laget han et ved å knytte sammen laken og klesplagg. Han klatret så ut av et vindu på sørsiden av tårnet, i øverste etasje. Vinduet ble etterpå murt igjen, men er fortsatt synlig. Gruffydd var en tung mann, og det improviserte tauet tålte ikke vekten; Gruffydd falt dermed i døden.

Liket ble oppdaget av en Yeoman of the Guard morgenen etter, på bakken utenfor White Tower.

Hans fire sønner ble etter hans død sentrale personer i maktspillet i Wales. Den nest eldste, kjent som Llywelyn den siste, styrte en periode det meste av Wales.

• Leslie Stephen; Sidney Lee, red. (1890). "Gruffydd ab Llywelyn (d.1244)". Dictionary of National Biography 23. London: Smith, Elder & Co.