Grosvenor Mountains er en gruppe vidt spredte fjell og nunataker som stiger opp fra polarplatået i Antarktis, øst for toppen av Millbreen. De strekker seg fra Mount Pratt i nord til Mount Raymond-området i sør, og fra Otway Massif i nordvest til Larkman Nunatak i sørøst.

Fjellområdet ble oppdaget av kontreadmiral Richard E. Byrd på en flytur under Byrd-ekspedisjonen til Sydpolen i november 1929, og ble navnsatt av ham etter Gilbert Grosvenor, leder av National Geographic Society, som var med på å finansiere ekspedisjonen. Flere fjell nær Mount Raymond ble antagelig observert av Ernest Shackleton i 1908, men ble da regnet for å være et utløp av Dominion Range.^[1]