Boligområdet omfatter omkring 18 500 leiligheter. 90 % av dem brukes som sosialboliger og har siden 1980-årene hatt betydelige sosiale problemer.
Gropius døde før Gropiusstadt stod ferdig. Han planla den med Siemensstadt som forbilde; og la vekt på store grøntområder. Høyere enn fem etasjer skulle det ikke bygges. Men i 1961 kom Berlinmuren, og før borgermesterWilly Brandt fikk lagt ned grunnsteinen i 1962, var Gropiusstadt avskåret mot sør, av grensen mot Brandenburg og DDR. Eneste mulighet var å fortette på eksisterende område. Fra 16 400 planlagte leiligheter gikk man opp til 19 000 til 50 000 beboere,[2] slik at det ble bruk for flere skoler og butikker, og dette gikk ytterligere ut over grøntområdene. Ett høyhus på Fritz-Erler-Allee strekker seg 30 etasjer i været og er dermed blant Tysklands høyeste.[3]
