GrønnbreitegePalomena prasina, er en tege tilhørende breitegene (Pentatomidae).
Den forekommer vanlig over store deler av Europa. I Norge finnes den på Sør- og Østlandet. Artsdatabanken har også registrert observasjoner på Vestlandet, i Trøndelag og så langt nord som Finnmark.[3]
Utseende
Grønnbreitege er en bred og kraftig bygd grønn tege, ca. 11–14 millimeter lang, uten noen markerte flekker eller farger på oversiden. Den membrane delen av forvingene er mørkt brunsvart. På hele oversiden har tegen tydelige punkt-struktur i rødbrunt. Den har fem følehornsledd og antennen blir mørkere ut mot spissen. Beina er lyst, blekt gulgrønne.
Nymfene er vingeløse og mindre enn den voksne tegen.
Utpå seinsommeren og høsten får tegen en mørkere brunlig farge.
Levevis
Grønnbreitege tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Palomena prasinalever på jordoverflaten på planter og trær av plantesaft. Ofte finnes den på bringebærplanten, hvor den kan suge saft fra bærene som får en ekkel smak og en vond lukt.
Breiteger har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. De sitter ofte på eller ved bær. Når bærene plukkes kan tegene lett bli med og blir da skremt og utsondrer den vonde lukten. Derfor har de fått navnet bærfis.
Grønnbreitege har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske breiteger.
.jpg)
