En gondol er en tradisjonell robåt fra Venezia. Gondoler har i århundrer vært det viktigste transportmiddel i Venezia. Den dag i dag er gondoler i bruk som ferger (traghetti) over større kanaler. Dette er store gondoler, og manøvreres av to gondolieri.
Gondolen drives fremover av gondolieren som står bakerst, ser fremover og skyver den ene åren. Gondolieren bruker åren som åre, ikke som stake, selv om den holdes nesten loddrett. Vannet i kanalene i Venezia er for dypt til at staking er mulig. Gondolene skal være svartmalt, men helt frem til 1562 fantes de i flere farger. Dette året ble det forbudt, fordi man anså det ostentativt og overdådig. Forøvrig, under Regata Storica, den årlige konkurransen mellom bydelene, da kan man se gondoler i farger. Flere av disse gondolene er ekstremt lange, med fra 11 og opp til over tyve roere (!)
Det er estimert at det var flere tusen gondoler i det 18. århundre. Idag finnes det noen hundre. De fleste brukes til turisttrafikk. Det er fortsatt noen som brukes som ferge, men ingen er lenger i privat bruk. Den siste privateide gondolen i byen tilhørte Peggy Guggenheim; hun døde 23.desember 1979.
Utformingen av gondolene utviklet seg frem til slutten av det 19. århundre. På det tidspunktet overtok motorbåter trafikken.
Gondolene er lange og slanke. De er asymmetriske for å gjøre det enklere å drive den fremover med bare en åre. En gondol består av 200 deler og åtte forskjellige treslag. I 2002 kostet det 41.000 € å bygge en gondol.
