Gojim

Gojim (hebraisk for 'folkeslag') er jødenes betegnelse på ikke-jøder.[1]

Ordbakgrunn og bruk

Det hebraiske ordet gojim (גּוֹיִם) er flertallsformen av goj (גוי) som betyr 'folk, folkeslag, etnisk gruppe'.[2] I den norske versjonen av Det gamle testamentet i kristendommens bibel, som tilsvarer Den hebraiske bibelen, er gojim oversatt med «hedning».[3] Gojim, særlig i bestemt form ha-gojim, 'folkene', har siden blitt brukt mer spesielt om fremmede folk og nasjonaliteter, det vil si ikke-israelitter, ikke-jøder og kristne. I motsetning til andre gojim, har hele det jødiske folk, israelitter, Israels stammer eller Israel som Guds folk, tradisjonelt blitt kalt Am Israel[3][4] eller bare am (עָם) på hebraisk.

Greske og latinske betegnelser

I Det nye testamentet, der tekstene opprinnelig ble skrevet på gresk, brukes betegnelsen ethne (ἔθνη) om 'folkeslag' og liknende. Det gjelder for eksempel i misjonsbefalingen i Matteus-evangeliets 28. kapittel, vers 16-20 der Jesus gir ordre om at tilhengerne skal gå ut og gjøre «alle folkeslag (altså ikke-kristne hedninger) til mine disipler».[5] I Vulgata, den latinske bibelen, ble Gojim og ethne oversatt med gentilitas, gentes (i entall gens) og gentiles (adjektiv). De latinske betegnelsene ble seinere til det engelske gentiles, et ord som brukes om 'ikke-jøder' og kristne.[6]

I Det nye testamentet brukes også laos (λαός), et annet gresk ord for 'folk', både om jøder og kristne.[7]

På latin er paganus 'den som bor på landet' til forskjell fra folk i byene: Paganus ble i tidlig kristen tid i Romerriket brukt om uopplyste og udannede «landboere»som ennå var tilhengere av gammel gresk og romersk religion, i motsetning til kristne i byene.[8] Ordet har gitt opphav til det engelske pagan, 'hedensk, hedning', som tilsvarer det gammeltestamentlige, hebraiske gojim og det nytestamentlige, greske ethne, og siden til paganisme, en moderne, internasjonal gruppebetegnelse på gamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteistisk guddom.

Annet

Kapittel 14 i Første Mosebok forteller blant annet om «Tidal, kongen av Gojim».[9] Tidal kriget i Siddim-dalen på lag med tre andre konger, men ble nedkjempet av Abraham. Noen har foreslått at stedsnavnet «Gojim» her kan vise til Gutium, hjemlandet til guteerne, et nomadisk oldtidsfolk i grenseområdene mot dagens Iran og Irak.

Den norske høyesterettsadvokaten Eivind Saxlund (1858-1936) utga Jøder og Gojim i 1910,[10] et jødefiendtlig kampskrift som kom i utvidet utgave året etter.[11]

Se også

Referanser

  1. ^ Oppslagsordet «gojim» i Det norske Akademis ordbok
  2. ^ Oppslagsordet «gojim» i Bokmålsordbok
  3. ^ a b Barstad, Hans M.; Groth, Bente: hedning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. juni 2020 fra https://snl.no/hedning
  4. ^ Groth, Bente (1939-) (2000). Jødedommen. Oslo: Pax. s. 23. ISBN 8253025971. 
  5. ^ BibelSite om Matteus 28:19 i ulike norske oversettelser
  6. ^ Encyclopaedia Britannica om ordet gentiles
  7. ^ λαός in the New Testament
  8. ^ Groth, Bente: paganus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. juni 2020 fra https://snl.no/paganus
  9. ^ 1 Mos 14,9
  10. ^ Saxlund, E. (1858-1936) (1910). Jøder og Gojim. Christiania: I hovedkommission hos Aass. 
  11. ^ Saxlund, E. (1858-1936) (1911). Jøder og Gojim. Christiania: I hovedkommission hos Aass.