Gnistan ble startet i 1967 blant folk i opposisjon i det gamle SKP, senere kalt Vänsterpartiet Kommunisterna (VPK). Initiativet ble tatt av en gruppe rundt Nils Holmberg. I 1965 hadde Holmberg startet det mer teoretiske tidsskriftet Marxistisk Forum. Nå ville man lage noe avispreget, et nytt «regelbundet - helst en gång i veckan - utkommande informations- och propagandaorgan, som kompletterar MF».[3]
Første nummer av Gnistan kom i april 1967, og var en enkel stensilert trykksak i folioformat.[4] Opplaget var beskjedne 500 eks.[5] Da KFML ble dannet midtsommers samme år ble Gnistan det nye forbundets sentrale organ. Den ble snart en månedlig, offsettrykt avis, og opplaget økte raskt. I mai 1968 ble månedsavisen trykket i 7500 eksemplarer, våren 1970 i 14 000.[6]
I 1970 ble KFML splittet, da en gruppe med tyngdepunkt i Göteborg forlot organisasjonen, dannet KFML(r) og startet sin egen avis Proletären. Dette rammet Gnistan hardt, siden trykkeriet og hele apparatet rundt avisen var lokalisert til Göteborg. Splittelsen førte også til et kort opphold i utgivelsen av Gnistan.[7]
Planer om dagsavis
Ved årsskiftet 1971-72 flyttet Gnistan fra Göteborg til Stockholm. Den gikk over til tabloidformat, og ble fra 1972 ukeavis. I september dette året var opplaget 13 000, i mai 1975 15 000.[6]
Avisen la vekt på å mobilisere lesere og medlemmer i utgiverorganisasjonen til å skrive, og midt på 70-tallet hadde Gnistan lokale korrespondenter på 34 ulike plasser i Sverige, enkelte steder organisert som små lokale redaksjoner.[8]
I 1976 nådde Gnistan et opplag på 17 000. Den hadde mer enn 6000 faste abonnenter, ble solgt på gater og torg og distribuert i svenske Pressbyrån (ala norske Narvesen). Da ble avisen også utgitt i finskspråklig versjon, Kipinä, tolv ganger i året.[9] På denne tiden hadde SKP ambisjoner om å gjøre Gnistan til dagsavis.[10]
Nedturen
Fire år senere måtte SKP oppsummere splid og motgang for organisasjonen og avisen: I 1980 hadde antallet abonnenter falt til om lag 4000, og løssalget til 3000.[11] Kampanjen for å gjøre Gnistan til dagsavis ble nå karakterisert som ønsketenking; basert på «ett stort mått av subjektivism».[12] I 1984 var antallet abonnenter falt til 2000. Fallet i løssalget var enda mer dramatisk.[11]
I 1986 skiftet SKP navn til Solidaritetspartiet, og vedtok et partiprogram uten bindinger til noen kommunistisk tradisjon: «ML» ble kuttet fra navnet til avisen, som ble omdøpt til Solidaritets-Gnistan. De siste årene den kom ut ble den publisert bare hver tredje uke, og da den til slutt ble lagt ned ved utgangen av 1989 ble abonnentene tilbudt å få tilbake sine utestående penger.[9]
^"De svenske m-l-erne hadde mye av det vi bare drømte om [..] de hadde Gnistan [..]". Fra boka På den himmelske freds plass. Pål Steigan Aschehoug forlag (1985) ISBN 82-03-15179-5
