29 toms terrengsykkel: En terrengsykkel med hjul som er omtrent 740 mm (29 tommer) i diameter og er basert på ISO 622 mm (700c) felger.[1][2]
A
Angrep: Å akselerere raskt mens man sykler i et felt eller en mindre gruppe med sikte på å skape en luke mellom seg selv og andre ryttere.[3]
Allrounder: En syklist som utmerker seg i både klatre- og tempoetapper, og kan også være en anstendig sprinter. Har ofte mulighet for god sammenlagtplassering i lengre etapperitt.
B
Bakketempo: Kort motbakkeritt hvor rytterne konkurrerer individuelt (tempo), tyisk 3-5 km
Balansere på forhjulet (nose wheelie): Å løfte bakhjulet på sykkelen ved hjelp av forbremsen og flytting av rytterens vekt fremover.[4] Omvendt av steiling på bakhjulet. Tilsvarer en "stoppie" på motorsykkel.
Brosteinsritt: Ritt på veg laget av brostein, historisk vanlig i Europa, men nå bare vanlig i klassiske ritt som Paris-Roubaix.[5]
Brudd: Når en liten gruppe ryttere eller et individ har fått en luke til hovedfeltet[3]
Bruddspesialist: En syklist som hverken er en utmerket klatrer, spurter, tempo- eller sammenlagtrytter, og prøver å komme med i brudd for å vise frem sponsoren sin eller for å få en mulighet til å vinne en etappe eller gjøre det bra i sammendraget i tilfelle bruddet holder inn.
Brukssykkel: Alternativt kjent som en bysykkel, en sykkel som er designet for nyttesykling.[6]
Bryte: Å gi seg før man har fullført et sykkelløp (ritt), for eksempel på grunn av krasj eller skade.
C
D
Dronningetappe eller kongeetappe: Etappen i et flerdagers landeveisløp som regnes som den vanskeligste, mest krevende og mest prestisjefylte etappen i løpet.[7][8]
Døring: En kollisjon med døren til en parkert bil, vanligvis åpnet plutselig i syklistens vei.[9]
Endo: Et krasj der bakhjulet løftes fra bakken og sykkelen vipper over forhjulet. Kan også være et et triks hvor man balanserer sykkelen oppe på forhjulet.[3]
Enduro: Et terrengsykkelritt der rytternes tid primært telles i løyper som går i nedoverbakke, og med transportetapper imellom dem som vanligvis må fullføres innen en tidsfrist men som er ikke en del av den akkumulerte tiden.[10]
Enkeltspor eller enkeltsti (singletrack trail): En terrengsykkelsti bred nok til én syklist
En utforsyklist som kjører en sti som følger fallinjen
Faceplant: Når en rytter treffer med ansiktet i en krasj.
Fallinje: Den bratteste ruten ned et fjell eller annen nedoverbakke. En sti sies å følge falllinjen hvis den generelt går i mest mulig nedadgående retning i stedet for å krysse i sidelengs.[11]
Flamme rouge: En rød vimpel, vanligvis hengende over veien for å markere at det er 1 km igjen til målstreken i et ritt[14]
Funduro: Uformell endurosykling syklet mer for moro skyld enn konkurransen, eller noen ganger som trening for en ekte enduro
Fremspring, stem: Komponenten som fester styret til kronrøret på sykkelen. Kommer i to hovedtyper, gjenget og ugjenget. Vinkelen og lengden på fremspringet spiller en viktig rolle i hvordan sykkelen passer til rytteren.[3]
G
Gaffel: En del av rammesettet som holder forhjulet. Kan utstyres med fjæring på terrengsykkel.[14] Baktriangelet på sykkelrammen kalles av og til for bakgaffel.
Gaffelende: Sporene i sykkelramme og gaffel hvor hjulene festes i. Kommer i forskjellige størrelser og orienteringer.[3]
Gateløp (criterium): Et løp i stengte gater med mange, korte runder. Kan ha innlagte spurter undervegs hvor det kan vinnes mindre premier. Lengden på en runde kan variere fra 800 meter ti 5 kilometer.[3]
Gruppetto: En gruppe ryttere i et etapperitt (typisk dårlige klatrere og slitne hjelperyttere) som sykler sammen i en gruppe bak hovedfeltet på en fjelletappe med den eneste hensikt å fullføre innen etappens tidsbegrensning slik at de får lov til å starte neste etappe.[15] Begrepet stammer fra italiensk.
Girhendel: En sykkelkomponent for å velge ønsket gir. Tradisjonelt koblet helmekanisk med en vaier, men det finnes også elektromekaniske systemer.
Et gaphopp
Gaphopp[16][17]: Et hopp med separate start- og landingssoner med et gap mellom rampene.[18]
Grønn trøye (maillot vert): Bæres i noen etapperitt av rytteren som leder poengkonkurransen, for eksempel Tour de France
Gramjeger (weight weeenie): Syklist som er svært opptatt av vekten på sykkelen og dens komponenter (men ofte ikke kroppsvekt).[20]
Gruppesett: Samling av sykkelkomponenter, vanligvis fra en enkelt produsent, vanligvis bestående av minst kranklager, bremser, girskiftere, girhendler, og muligens også inkludert styrelager, pedaler og setepinne. Sammen med et rammesett utgjør det de fleste delene som trengs for å lage en komplett sykkel.[21]
H
Halvhjuling: En rytter som kjører et halvt hjul foran andre ryttere på treningsturer og gruppeturer. Uansett hvor mye forfølgeren gir på for å holde tritt holder de seg foran, vanligvis til irritasjon for medrytterne.[22]
Harehopp: Engelsk: bunny hop. Å hoppe med sykkelen først ved å løfte forhjulet, og deretter løfte bakhjulet slik at begge hjulene er oppe i luften i en kort periode. Kan gjøres for å forsere hindringer eller som triks.[3]
Halvdemper (hardtail): En sykkel som ikke har fjæringssystem på bakgaffelen.[3]
Hjelperytter: En rytter hvis jobb er å støtte opp om og jobbe for andre ryttere i laget deres. Også kalt «vannbærer».[23]
Hybrid: En sykkel som er et kompromiss mellom en landevegs- og terrengsykkel, ofte valgt for hastighet og komfort[24]
Høkking[25] (hucking): Å hoppe utfor, sveve og lande mer eller mindre kontrollert. Dersom man sykler i slike korte, bratte hindringer i motbakker kalles det oppoverhøkking.[26]
I
Innlagt spurt: For å holde et ritt spennende kan det være poeng, tidsbonuser eller andre premier (for eksempel pizza eller pengepremier) som deles ut undervegs.[27]:52
J
K
Kadens: Tråkkfrekvensen, altså hvor raskt pedalene går rundt, ofte målt i rotasjoner per minutt.[3]
Keirin: Tradisjonell japansk form for banesykling, 2000 meter med start bak moped de første 1400 meterne, før syklistene spurter de siste 600 meter til målstreken. Ofte kombinert med vedding med totalisator.
Klatretrøye: Trøye som bæres av rytteren med mest klatrepoeng i et etapperitt.
Kjedeslag: Brysomme slage hvor kjeden treffer kjedestaget på sykkelrammen, skjer typisk på terrengsykler med slapp kjede i røft terreng[28]
Kjedesug: Når kjedet henger seg fast på sykkelen i stedet for å bytte gir som det skal. Ofte forårsaket av slitt kjede eller rust, ved høy belastning eller under skitne forhold.[3]
Kjedestag: En av de to delene på sykkelrammens bakgaffel, og går horisontalt fra krankhuset til bakre gaffelende.[3]
Klassikerritt: Navn brukt om prestisjefulle endagsritt. Noen har eksistert siden 1800-tallet.[29][14]
Klatrer: En rytter som spesialiserer seg på å sykle raskt i motbakker. Typisk ryttere med lav kroppsmasse og relativ høy effekt.
Klikkepedaler: Pedaler med en låsemekanisme slik at skoene hektes fast via en plate under sålen.
Kanttråddekk (clincher): Vanlig type sykkeldekk hvor dekket holdes på plass ved at det "presses" (clinches) mot felgen. Kanttråddekk kan enten være med slange eller slangeløse dekk (En annen type sykkeldekk som ikke har bruker kanttråd kalles limedekk).[3]
Kommissær: Løpsdommer, sitter ofte i følgebil på landevegsritt.[29]
Kostebil: En bil som plukker opp syklister som falt av hovedfeltet såpass at de ikke kan fortsette[24][23][31][32]
Klassikerrytter: En type rytter som spesialiserer seg på kupert terreng med korte, men bratte stigninger. Ideelle ritt for slike ryttere er 1-dagers vårklassikere, som er preget av åser som er med 10-20% stigning på 1-2 km lengde, som for eksempel Liège–Bastogne–Liège og Mur de Huy i La Flèche Wallonne. Fysikken til denne type ryttere lar dem rykke fra hovedfeltet ved korte støt, vanligvis med hjelp fra en lagkamerat. Eksempler på slike ryttere inkluderer Philippe Gilbert, Paolo Bettini, Danilo Di Luca og Peter Sagan som er i stand til å sprinte seg opp korte stigninger for å vinne en etappe eller et 1-dagsløp.[33][34][35]
Klebrig flaske (sticky bottle (): Teknikk som ofte brukes av ryttere som tar i mot mat og vann fra lagbilen under et løp. Bilisten og syklisten holder hardt, slik at syklisten får et kast fremover. Dette gir syklisten både et øyeblikk til å slappe av og ekstra fart fremover. Blir vanligvis tolerert av kommissærene dersom flasken holdes i 1-2 sekunder, men kan føre tidsstraff eller diskvalifisering hvis det blir misbrukt.[37][38]
L
Lagkaptein: En erfaren rytter som organiserer et lags ryttere i et landevegsritt, som inkluderer å ta taktiske avgjørelser og improvisere taktikk når rittet utvikler seg. Kapteinen er et viktig ledd mellom sportsdirektøren og resten av laget. Kapteiner velges normalt for et enkelt løp basert på form, løypeprofil og sammensetning av laget. Noen kjente lagkapteiner inkluderer Bernhard Eisel, Luca Paolini, Michael Rogers og David Millar.[39][40]
Lagtempo: Tempo hvor rytterne starter i grupper eller lag, vanligvis av fast størrelse. Tiden av den n-te rytteren til som passerer mållinjen teller vanligvis for hele laget lagmedlem. I 2009-utgaven av Tour de France derimot fikk ryttere som falt av lagets gruppe sin egen tid i stedet for lagtiden.[24]
Lanterne rouge: Fransk for "rød lanterne" (som på bakenden av et jernbanetog), kallenavn på rytteren som er bakerst i et ritt.[15][14] Relatert begrep: arrière du peloton.
Langepose: Liten lett skulderveske i bomull som inneholder mat og drikke. Gitt til ryttere i en dedikert langesone under et sykkelritt. Vesken er designet slik at den lett kan gripes av en rytter i bevegelse. Skulderremmen tres over hodet og den ene skulderen, før innholdet flyttes over til lommer i sykkeltrøyen og flaskestativ. Posen blir deretter kastet.[41]
Luke: Avstand mellom to eller flere ryttere som er lang nok til at man ikke lenger nyter godt av den reduserte luftmotstanden man får ved å ligge på hjul
Liggesykkel: En 2- eller 3-hjulssykkel der rytteren ligger, oftest med føttene fremover med ryggstøtte fra et sete i stedet for å sitte på en sal. Gir mindre luftmotstand og er raskere på flaten enn vanlige sykler, men er ikke tillatt i ritt sanksjonert av Det internasjonale sykkelforbundet.[42]
Ligge på hjul, sitte på hjul: Å sykle bak en annen rytter for å hvile, eller som forberedelse til et støt eller en spurt. Man sykler da med forhjulet tett på bakhjulet til rytteren foran for å utnytte slippstrømmen maksimalt for å redusere luftmotstanden, og dermed spare på krefter for å sykle i samme hastighet.[24] Utsagnet "På hjulet ditt!" kan brukes for å informere rytteren foran om at du har plassert deg i slippstrømmen for optimalt dragsug.
Lederstol[43] (hot seat): En stol der den foreløpige lederen av et temporitt sitter. I TV-sendte ritt er det ofte et kamera som viser reaksjonene til rytteren når påfølgende ryttere prøver å slå lederens tid.
Langesone: Sted i ritt hvor rytterne får langet mat og drikke fra hjelpepersonell
To tømmerstokker
M
Madison: Type banesykling med massestart og lag med to ryttere per lag. Poeng deles ut i mellomspurtene og for sluttspurten. Bare en av de to lagkameratene sykler på banen til enhver tid, og kan sykle i flere runder før de bytter ved å rekke ut hånden og slynger kameraten avgårde. Navnet stammer fra arenaen Madison Square Garden i New York hvor det ble konkurrert på en velodrom.[44][45]
Manual: Å løfte forhjulet fra bakken ved å flytte rytterens vekt.[46]
Massespurt: Når en veldig stor gruppe rytterne ankommer mål for å spurte om seieren, gjerne med opptrekk hvor de ulike lagene forsøker å posisjonere sine sprintere best mulig. Hastigheter over 60 km/h må forventes.[14]
Muur: Nederlandsk for vegg. En kort, bratt stigning. Stammer fra Flandern rundt sine velkjente stigninger som Muur van Geraardsbergen og Koppenberg.[47]
En rytter får en langepose (cirka 1925-1940)
N
Nøytral sone: Et del av løypen i et sykkelritt hvor rytterne må holde seg bak ledebil eller motorsykkel.[48]
O
Omnium: En sammenlagtøvelse i banesykling som består av flere deløvelser. Øvelsene kan variere, for eksempel tempo, eliminasjonsritt og poengritt.
Opptrekk: Sprintteknikk hvor en hjelperytter (opptrekker) akselererer til maksimal hastighet nær spurten for å posisjonere en lagkamerat godt fremme i feltet og gi ekstra hastighet, gjerne med en liten luke til resten av feltet. Når opptrekkeren er utslitt trekker den til sides slik at lagkameraten kan spurte. Ofte samarbeider flere lagkamerater som opptrekkere, eksempelvis den siste kilometeren, da kalles det et tog. Dete gir høy fart, kan gjøre at man tar igjen utbrytere og gir mindre sjanse for at andre ryttere angriper, slik at det er større sjanse for at feltet holdes samlet til mål.
Over styret: Uventet og plutselig avstigning over styret, enten forårsaket av for hard bremsing med forhjulet eller vegforhold.[3]
P
Pariserdekk: Rørformede dekk har det indre røret permanent sydd inne i foringsrøret. De holdes på plass ved hjelp av lim eller limtape, og er festet til felger som mangler sideveggene som er karakteristiske for en krokperlefelg. Tubularer tar veldig høyt trykk som reduserer rullemotstanden, og kan resultere i hjulsett som har lavere totalvekt enn sammenlignbare clincher-hjul. De kan også kjøres ved lavere trykk enn clinchers uten risiko for klype leiligheter, på grunn av formen på felgen. Dette gjør dem godt egnet til cyclo-cross, spesielt i gjørmete forhold der lavt dekktrykk brukes. Også kalt sew-ups, tubies eller boblebad.[3]
Pogo: Å løfte sykkelens forhjul i luften og hopp opp og ned på bakhjulet mens man er i stasjonær stilling.[3]
Prolog: En tempoetappe vanligvis mindre enn 8 km før et etappeløp, brukes til å bestemme hvilken rytter som bærer ledertrøya på første etappe.[27]
Q
Q- eller kvakkfaktor: Avstanden mellom pedalenes festepunkter på krankarmene. Påvirker hvor mye pedalene stikker ut fra rammen, og hvor langt rytterens føtter kommer fra hverandre.[49]
R
Rykk: Å aggressivt øke hastigheten uten forvarsel, med mål om å oppnå en betydelig fordel over konkurrentene. Kan også gjøres under et forsøk på å stikke fra hovedfeltet eller en gruppe og komme opp til et brudd.[50]
Et steinparti (rock garden) på en sti med enkeltspor (singletrack trail)
Rulle (treningsutstyr): Treningsutstyr slik at man kan trene stasjonært. En vanlig type kobles på eller erstatter bakhjulet. Balanserulle er en annen type, da behøved ingen endringer på sykkelen. Brukt til oppvarming og nedkjøring før konkurranser, og til innendørs trening utenfor sesong.[51][52]
Rulle (bytte på å dra): En gruppe ryttere som sykler i høy hastighet ved å bytte på hvem som ligger fremst og drar og hvem som ligger bak og hviler. Større grupper kan danne to kolonner, en rask og en treg kolonne.[53]
Roterende masse: Masse som roterer mens sykkelen beveger seg, som er en form for treghet. Et sykkelhjul kan tilnærmes som en hul sylinder med det meste av massen nær kanten. Rotasjonen av krank, nav og andre deler er mindre signifikante fordi deres radius og rotasjonshastighet er mindre. Reduksjon av roterende masse med lettere hjul og dekk vil tillate raskere akselerasjon og bremsing (eller samme akselerasjon og bremsing med mindre bruk av energi).
Rammesett: Sykkelramme og forgaffel,[54] eller en sykkelramme med støtdemper og gaffel inkludert, eller bare inkludert støtdemper dersom det er en heldempet ramme
Sykkelbarhet: Hvor enkelt det er å bruke en sykkel for å komme seg rundt et sted
Sykkelkross: Type sykkelritt med mange runder på en kort bane, ofte med grus, asfalt, gress, bratte bakker og hindringer som trapper som gjør at rytteren må hoppe av og bære sykkelen over hindringer.[24]
Sykle på bakhjulet (wheelie): Steile slik at forhjulet løftes opp, for eksempel ved å tråkke hardt på pedalene med lett gir, og fortsette å sykle på bare bakhjulet ved å balansere mellom pedaltråkk, bakbrems og vektfordeling.[24]
En terrengsyklist på sti med enkeltsporEt smalt parti (skinny) nær bakkenEt smalt parti høyt over bakken
Spurter: Rytter med evne til å generere veldig høy effekt over korte perioder (noen sekunder til et minutt), hvilket gir gode hastighet i avslutninger, men de er vanligvis ikke i stand til å opprettholde tilstrekkelig høy effekt over lengre perioder for å være en god temposyklist. Spurtere er vanligvis for store til å ha høy nok spesifikk effekt til å være gode klatrere.[14]
Skotrekk: Kalosjer brukt utenpå sykkelsko for å beskytte føttene mot regn eller kulde, eller for bedre aerodynamikk.[55]
Skrubbsår: Hudskade forårsaket av abrasjon, for eksempel fall hvor man sklir mot asfalten[3]
Steinparti[56] (rock garden): En seksjon funnet på noen terrengsykkelstier med mange steiner, designet for å utfordre en terrengsyklists evne til å sykle dyktig over den.[18]
Stampebane (pumptrack): En sykkelbane hvor man skaper fart ved å flytte vekten opp og ned på sykkelen mens man triller gjennom banen. Designet for at man skal kunne komme seg rundt uten å tråkke. Bevegelsesmengden skapes ved stamping og hiving ved å bevege kroppen opp og ned.[57]
Et supermann-triks
Supermann: Triks hvor man tar føttene av begge pedalene og strekker dem bakover for å ligne på Supermann i flukt.[58]
Stiv gaffel (rigid bike): En sykkel uten fjæringssystem i gaflene.[59]
Sykkellag: En gruppe syklister som jobber sammen som en del av en konkurranse, samt eventuelt støtteapparat som trenere, ledere, leger, terapeuter, massører og mekanikere.
Sykkelveske: En kurv, pose, boks eller lignende beholder festet til rammen, styret eller på bagasjebrett over hjulene foran eller bak på en sykkel. Brukes ofte av pendlere og tursyklister på samme måte som bruker turgåere bruker ryggsekker, altså som et middel for å pakke og bære utstyr, klær og forsyninger.[60]
T
Tandemsykkel: En sykkel bygget for to som sykler bak hverandre. Det finnes også en mindre vanlig «side-om-side-sykkel» hvor rytterne sitter ved siden av hverandre.
Toppavslutning: Et ritt eller en etappe som ender på toppen av en fjellklatring. Slike etapper favoriserer klatrere, og er normalt avgjørende i store etapperitt som Giro d' Italia og Tour de France.[61]
Teknisk løpye: Beskrivelse av en sti eller løype som krever gode tekniske ferdigheter eller smidighet på sykkelen for å sykle godt. En teknisk stigning kan for eksempel ha ujevnt underlag og smale svinger som gjør klatringen utfordrende med mindre man har velutviklede terrengsykkelferdigheter.[62]
Teknisk sone: Bestemt del av løypa i et terrengsykkel- eller sykkelkrossritt hvor rytterne har lov til å ta i mot teknisk assistanse (verktøy, reservedeler eller mekanisk arbeid) fra en annen person. Ikke alle ritt har en teknisk sone, i så fall kan det være at ryttere selv må bære verktøy og reservedeler. Ryttere som tar imot teknisk assistanse utenfor sonen risikerer diskvalifisering.[63]
Tempo: Ritt eller etappe, hvor ryttere startes separat med faste tidsintervaller (fra 30 sekunder til 5 minutter fra hverandre) og sykler alene mot klokken. Vinneren er den syklisten som bruker kortest tid fra start til mål. Man kan ikke få assistanse fra andre ryttere.[3]
Temposyklist: En rytter som kan generere relativt høy effekt over lange perioder (5 minutter til en time eller mer) når det sykles mot klokken.[64]
Turraser: En rasersykkel ment for trening og langturer. Har vanligvis mer oppreist sittestilling, høyere styreposisjon og lengre akselavstand.[65][66]
A TTF består av et tre slippe fulgt raskt av en banket berm
Teknisk hindring: En teknisk hindring[trenger referanse] (technical trail feature, TTF) er en funksjon som ofte finnes på terrengsykkelstier designet som en utfordring eller test av en rytters dyktighet. Det kan omfatte tømmerstokker, skråvegger, hopp, smale spor som må balanseres, og så videre. Vanskelige hindringer kan ha valgfrie omkjøringer.[18]
Tête de la course: Fra fransk, bokstavelig talt "leder av løpet". Den ledende syklisten eller gruppen av syklister, når den er skilt fra (foran) peloton.[67] Se Cabeza de carrera.
Tog: En metode i etappeløp for å få en sprinter foran en haug sprint og lansert. Sprinterens lagkjørere vil danne en linje, vanligvis innen 5 km fra mål, og ta svinger for å bygge opp fart. Den siste rytteren i toget vil bli beskyttet (utkast) til kort avstand fra mål. Perfeksjonert AV HTC og Mark Cavendish.
Trehjulssykkel: Som en sykkel, men med tre hjul. Kommer i både stående og liggende versjoner.
Terrengsykkel: En type sykkel som er utviklet spesielt for sykling i forskjellige grader av ulendt terreng
Tømmerstokker: Hindring på noen tekniske stier bestående av en haug med tømmerstokker som er ment å sykles over, enten på tvers eller på langs[18]
U
Utenfor kategori (hors catégorie, HC): I landevegsritt er vanskelighetsgraden på stigninger rangert fra kategori 4 (enklest) til kategori 1 (hardest) basert på både bratthet, lengde og hvor den kommer i rittet. En svært krevende stigning som er vanskeligere enn kategori 1 betegnes som utenfor kategori.[14]
Utenfor tidsgrensen (hors délai, HD): Fransk for "utenfor tid", altså når en rytter har avsluttet etappen utenfor tidsgrensen og blir eliminert.
Utforspesialist[68] (descender): Rytter som utmerker seg ved raske utforkjøringer, og ofte bruker det til å bryte seg bort fra en gruppe eller ta igjen noen.[69]:66
V
Vannbærer: Lagmedlem som er hjelperytter, kan ha oppgaver som å holde farten i feltet, skjerme kapteinen for vind, dra opp igjen til feltet kapteinen, hente drikkeflasker i lagbilen
Vegg (wallride): En dossert sving som er nesten vertikal, laget for å lene seg i høy hastighet. Kan være laget av jord, stein eller tre.[18]
Velodrom: En permanent sykkelbane, innendørs eller utendørs, for ritt og trening.[14][24] Ofte oval, med dossering opp til 50 grader. En olympisk bane er vanligvis 250 m lang.[70]
Velomobil: En 3- eller 4-hjuls liggesykkel med karosseri, egnet for god aerodynamikk eller sykling i dårlig vær. Kan være med eller uten tak.[71]
Vifteformasjon (fransk: echolon): En diagonal linje med ryttere som forsøker å oppnå maksimal luftmotstand ved sidevind,[72][3][24] hvilket fort kan føre til at feltet splittes i flere deler
Vintersykkel: En sykkel tilpasset for bruk om vinteren, vanligvis av billigere type og med skjermer.[73]
^Gallagher, Brendan. 'Tour de France 2010, stage two: Classics territory offers puncheurs chance to shine' Arkivert 2010-07-08 hos Wayback Machine. The Telegraph, 05JUL10
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.png)
lil.jpg)