Gjøvik kirke

Gjøvik kirke
Foto: Eirik Havenstrøm
OmrådeGjøvik
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1882
Endringer1927, 1960
KirkegårdDet er ikke kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektJacob Wilhelm Nordan
ByggematerialeTre
TårnVed hovedinngangen i vest
Kirkerommet
PrekestolJ.C.C. Aschenbach
DøpefontSøren Lexow-Hansen (men det brukes en bronseavstøpning)
AlterAsta Nørregaard, 1883
Plasser500
Beliggenhet
Kart
Gjøvik kirke
60°47′53″N 10°41′16″Ø
Gjøvik kirke på Commons
Monument over Paul Olaf Bodding

Gjøvik kirke er en langkirke i tre i Gjøvik kommune. Den har ca. 500 sitteplasser, mot opprinnelig 650.[1] Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1881–82, med innvielse 1. november sistnevnte år. Den avløste Gamle Hunn kirke, som var blitt oppført så sent som i 1821, og som langt fra var falleferdig. Den var riktignok blitt liggende utenfor kommunegrensen (i det som da var Vardal kommune) da Gjøvik by ble kjøpstad i 1861, men den nye kommunen hadde en minnelig avtale med Vardal om bruk av kirken.[2] Ny Gjøvik kirke ble finansiert med gavebidrag fra Julie og Martin Engelhardt Hoff, i alt kostet bygget ekteparet Hoff 60.000 kroner.[3] Det ble stilt som betingelse at gamlekirken skulle rives og materialer gjenbrukes.[4] Det gamle kirkestedet er fortsatt i bruk som gravlund, og det er oppført et gravkapell med krematorium. Dagens Gjøvik kirke er nede i byen. Under byggingen av den nye kirken raste det uferdige kirketårnet sammen ved en storm i julen 1881.[5] I et rimbrev i Gjøviks Blad sto det om nykirken like etter denne hendelsen:

På Gjøvik man snart seg en kirke vil få

som for Hoffske penger seg reiser.
Hvis bare tårnet man får til å stå,
den ferdig og prektig snart kneiser.

Herr Hoff for Gjøvik har været rett bra,
vi må virkelig rose hans virken,
og derfor tusinde takk skal ha
som forkortet oss veien til kirken.[3]

Kirkebygg og inventar er utpreget nygotisk med kontrasterende farger på veggflater og bærende strukturer (samt hjørnemarkeringer). Kirken er blant annet kjent for at oppdraget med å male alterbildet var det første slike oppdraget i Norge som gikk til en kvinne, Asta Nørregaard.[6] Tavlen var ferdig året etter kirkeinnvielsen. Kirken fikk nytt orgel i 2007. Det har 44 stemmer og er bygget av Åkerman & Lund i samarbeid med Norsk orgelverksted.[7]

Det er ikke kirkegård ved kirken, men området foran den er parkmessig behandlet. Like utenfor kirkens hovedinngang står et monument over misjonæren Paul Olaf Bodding.

Gjøvik kirke er prostikirke i Toten prosti. I tillegg finnes det en rekke frikirkesamfunn i byen.

Referanser

  1. ^ Gjøvik kirkelige fellesråd.
  2. ^ Dehli og Duveland (1982), s. 5ff.
  3. ^ a b Mollgard, Reidar (1961). På fedres gamle veier : Gjøvik bys historie gjennom 100 år. Gjøvik. 
  4. ^ Se også Be og Hør Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine., menighetsblad for Gjøvik, nr. 1/2007, s. 22.
  5. ^ Lokalhistoriewiki.
  6. ^ NRK.no.
  7. ^ Det norske orgelselskap Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine.. Se også tidligere refererte menighetsblad nr. 1/2007, s. 21-22.

Litteratur

  • Dehli, Martin og Duvaland, Nils, red. (1982). Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år 1882-1982. Gjøvik. 
  • Eldal, Jens Christian og Havran, Jiri (2002). «Gjøvik kirke». Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 156-157. ISBN 82-91399-11-5. 
  • Rasmussen, Alf Henry (1993). «Gjøvik kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 589. ISBN 82-7527-022-7. 
  • Grønland, Tormod (2003). «Hunn og Gjøvik kirke». Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie. Gjøvik: Vardal menighetsråd. s. 56-60. ISBN 82-303-0146-8. 
  • Øverland, Olava og Mellin, Bo Aje (1995). «Gjøvik kyrkje». Våre altertavler. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 146-147. ISBN 82-521-4500-0. 

Eksterne lenker