Giving What We Can (GWWC) er en veldedighetsevaluator som oppfordrer folk til å gi betydelig, typisk 10 % av det de tjener, til verdens mest kostnadseffektive tiltak og bistandsorganisasjoner.[1] Organisasjonen er drevet av Centre for Effective Altruism ved universitetet i Oxford.
Giving What We Can ble grunnlagt av Toby Ord i 2009 med et mål om å oppfordre folk til å forplikte seg til å donere til de organisasjonene som vil gjøre så mye godt som mulig.[2] GWWC utfører grundig evaluering av effektiviteten og måloppnåelsen til mange bistandsorganisasjoner og fører en liste over organisasjonene de anbefaler på bakgrunn av evalueringen. Per dags dato inkluderer dette bistandsorganisasjoner som jobber med neglisjerte tropesykdommer (NTDs), underernæring og malaria. På tross av dette er løftet (omtalt som «the Giving What We Can Pledge» eller «the Pledge») organisasjonens medlemmer oppfordres til å ta årsaksnøytralt, og medlemmene kan donere til andre organisasjoner gitt at de har gode grunner til å tro at de er mer effektive.[3]
Historie
Begynnelsen
Giving What We Can ble grunnlagt som en givergruppe av Toby Ord (en etikkforsker ved Universitetet i Oxford) og hans kone Bernadette Young med mål om å oppfordre folk til å gi en større andel av sin inntekt på jevnlig basis for å bekjempe global fattigdom.[4] Ord nevner Peter Singers essay «Famine, Affluence, and Morality» om individets moralske plikt til å gi som inspirasjon for å starte organisasjonen. I begynnelsen lovet GWWC-medlemmer å gi minst 10% av inntekten gjennom sine yrkesaktive liv til fattigdomsbekjempelse. Selv planlegger Ord å donere 10% av sine inntekter gjennom livet og i tillegg til alt over $28 000 i året etter skatt.[5]
Metodologi
Fokus på effektivitet
Giving What We Can hevder at det er enorm varians i effektiviteten til veldedige organisasjoner som hjelper verdens fattige, og de anbefaler å bare donere til de aller beste organisasjonene de anbefaler for å maksimere nytten av hver donasjon. Giving What We Can fokuserer på effektivitet i form av kvalitetsjusterte leveår (QALYs).
Overordnet tilnærming: Start med tiltak, så undertiltak og til slutt spesifikke organisasjoner
Ifølge Giving What We Cans nettsider stammer variansen i kostnadseffektivitet mellom bistandsorganisasjoner i stor grad fra variansen i tiltakenes natur. Som følge av dette fokuserer Giving What We Can i hovedsak på bistandsorganisasjoner som jobber med tiltak som Giving What We Can har størst sannsynlighet for å ha stor effekt.
Derfor tror vi at bistandsvurdering burde starte med å se på det store bildet og sammenligne forskjellige områder som helse, utdanning, og nødhjelp for å finne ut hvilke av disse som er mest lovende. Deretter kan man sammenligne de mer lovende av under-tiltakene (som malaria mot hiv/aids-behandling innenfor helse) og deretter de individuelle programmene som er tilgjengelig innenfor hver av disse (som myggnetting mot anti-malariamedisin innenfor malaria). Til slutt kan vi vurdere de spesifike organisasjonene som gjennomfører de utvalgte programmene (som Against Malaria Foundation).
Fra organisasjonens nettsider.
[6]
Forskjeller fra andre bistandsevaluatorer
Ifølge Giving What We Cans nettsider skiller de seg fra andre bistandsevaluatorer i form av viktigheten de tilegner måltall som administrative kostnader. Der bistandsevaluatorer som Charity Navigator bruker andelen av donasjoner som brukes på programutgifter sammenlignet med administrative utgifter som en viktig indikator for organsiasjonens anbefaling fokuserer Giving What We Can på antallet kvalitetsjusterte leveår per pengeenhet. Denne vurderingen er i tråd med bistandsevaluatorer som GiveWell.
Fokus på forventningsverdi
Giving What We Can bruker er rammeverk basert på forventningsverdi (eller forventningsnytte) når de evaluerer og sammenligner bistandsorganisasjoner.
Fokus på skaleringspotensial
Giving What We Can har fokus på organisasjonens evne til å skalere programmene sine uten å minke kostnadseffektiviteten eller måloppnåelsen. Organisasjonen bruker selv uttrykket «Room for more funding». For at en donasjon skal ha høy effekt må organisasjonen kunne nyttegjøre seg av nye midler på en effektiv måte. Dette er et perspektiv de deler med GiveWell.
Mest anbefalte organisasjoner
Fram til mai 2013 bestod GWWCs toppliste av tre anbefalte organisasjoner som alle jobbet med global helse: Against Malaria Foundation (AMF), Schistosomiasis Control Initiative (SCI) og Deworm the World Initiative (DtWI).[7] 16. mai 2013 kunngjorde organisasjonen en fjerde anbefaling, Project Healthy Children (PHC), som jobber med næringsberikelse av mat. I tillegg til denne endringen omstrukturerte de også listen sin slik at AMFog SCI ble kategorisert som etablerte organisasjoner og DtWI og PHC som lovende. Listen blir oppdatert årlig i forbindelse med giversesongen rund juletider, men disse fire organisasjonene har forblitt på listen til dags dato.
Forpliktelser
Grunnlegger Toby Ord fikk stor medieoppmerksomhet da han forpliktet seg til å donere minst 10% av inntekten sin for resten av livet til kampen mot global fattigdom i november 2009. Med denne forpliktelsen grunnla han også Giving What We Can som et samfunn av likesinnede givere som delte hans forpliktelse til en livslang kamp mot ekstrem fattigdom. Felles for alle medlemmer er at de har forpliktet seg til å gi minst 10% av sin inntekt fram til pensjonsalder ved å skrive under på «The pledge». Medlemmer omtaler seg selv derfor ofte som «pledgere».
Målet med «The Pledge» er flerfoldig, og inkluderer å:
- etablere et levesett som legger til rette for veldedige bidrag ved at individets donasjoner er overkommelige og bærekraftige samtidig som at det er tilstrekkelig for å gjøre en signifikant forskjell.
- gjøre en personlig og offentlig forpliktelse til å opprettholde nivået av givervilje livet ut.
- vise støtte til kampen mot fattigdom ved å benytte seg av de mest effektive metodene.
En ytteligere forpliktelse/The Further Pledge
Ord forpliktet seg ytterligere til å donere alt han tjente over £20 000 årlig, med grunnlag i sin overbevisning om at han kunne leve komfortabelt og lykkelig med denne inntekten. Dette nivået av forpliktelse kaller Giving What We Can «Further Pledge»: Medlemmet definerer selv en årlig grunnlønn som de forventer å leve på. Alle inntekter over dette nivået vil doneres til effektive tiltak. Med-grunnlegger Will MacAskill er blant de som har tatt et lignende løfte.
Endringer til ordlyden i «The Pledge»
I oktober 2014 la administrerende direktør for Giving What We Can, Michelle Hutchinson fram et forslag om endring av ordlyden i «The Pledge» på to viktige punkter:
Medlemmene trenger ikke lenger forplikte seg til å gi hvert år, så lenge totalen overgår 10% av inntekten gjennom livet.
Ordlyden ble endret fra å kun inkludere kampen mot ekstrem fattigdom til å også inkludere andre fokusområder som dyrevelferd og eksistensiell risiko.
Til tross for endringen ville organisasjonen fortsette å drive undersøkelser, vurderinger og påvirkningsarbeid fokusert på global fattigdom. Etter positiv tilbakemelding fra medlemmene ble ordlyden endret i november samme år.
Fremtredende medlemmer
Se også
Referanser