Faren hans var en italiensk krigsfange som hadde tjenestegjort i alpejegerstyrkene under andre verdenskrig. Moren hans var tysk jøde, og hadde flyktet til Kina for å unnslippe jødeforfølgelsene i Europa.
Gino Cassasa ble tidlig interessert i fjellklatring, og møtte glasiologen Cedomir Marangunic, som også studerte ved The Ohio State University.
Gino Casassa under seminaret «Magallanes og Antarktis-regionen, en utviklingsmulighet i det 21. århundre».
Han har gjennomført forskning ved Senter for vitenskapelige studier (CECS),[5] der han mellom 2002 og 2012 har arbeidet med glasiologi og klimaendringer. I tillegg var han nestleder i den vitenskapelige komiteen for Climate and Cryosphere-prosjektet (under World Climate Research Programme), sammen med Scientific Committee on Antarctic Research, og han var visepresident i International Association of Cryospheric Sciences. Han mottok et Guggenheim-stipend.
Han var medlem av FNs klimapanel i De forente nasjoner[4] som ble anerkjent med Nobels fredspris i 2007 for sitt bidrag til å spre teorien om menneskeskapte klimaendringer. Parallelt har han ledet og bidratt til nasjonale og internasjonale prosjekter knyttet til forskning på isbreer og miljørisikovurderinger, og fremmet innovasjon og teknologisk utvikling innen geovitenskap.
Siden 2023 har han jobbet som uavhengig konsulent og prosjektleder hos Geoestudios Asesores Ltda. (eid av Cedomir Marangunic), samtidig som han også tjener som førsteamanuensis ved Magallanes-universitetet.[6] Fra 2018 til 2022 var han leder for Glaciology and Snow Unit ved Dirección General de Aguas, og tidligere fremmet han akademiske initiativer som medstifter av et glasiologilaboratorium og antarktiske programmer ved Magallanes-universitetet.
Han har forfattet over 100 vitenskapelige publikasjoner om isbregeofysikk, snøskredprosesser og stein/avfallstransport, og han har bidratt til bevisstgjøring om Antarktis’ betydning for Chiles utenrikspolitikk. Etter å ha overtatt ledelsen av INACH, uttrykte han sitt engasjement for å styrke det nasjonale antarktiske forskningsprogrammet og Chiles deltakelse i Antarktistraktatens system.[7]
Fjellbestigninger
21. februar 1980 kl. 10:00 – Monte Fitz Roy ved grensen mellom Chile og Argentina. Som 21-åring, mens han studerte ingeniørfag og jobbet som instruktør i Chilensk fjellklatreforbund, nådde han toppen sammen med Walter Bertsch — en 19 år gammel østerriker under opplæring som alpin guide i Østerriksk alpinklubb — via ruten Col Americano. Den chilenske studenten Alejandro Izquierdo nådde 2 800 moh. Dette var den første chilenske bestigningen av fjellet.[8]
1983 – Changtse-fjellet, Tibet, Kina – Neste klatretur og også hans første solo-bestigning. 14. mai via ruten tyskerne tidligere hadde brukt.
Ifølge Casassa kan patagonske isbreer være i tilbaketrekning, noe som kan indikere enten klimatiske og geologiske sykluser forklart av Milankovitch-sykluser eller global oppvarming. I 2024 viste en studie av de patagonske isfeltene, som Casassa var med på, at isbrenes bunn kunne gå opptil 20 km innover landet, noe som potensielt kan gjøre dem sårbare for ytterligere tilbaketrekning.[9]
Når det gjelder Gran Campo Nevado, indikerer studier der Casassa deltok at flere av isbreutløpene mistet over 20 % av sin totale utstrekning i perioden, med et tap på rundt 2,4 % av breareal per tiår fra 1942 til 2002.[10]
Han deltok i Congreso Futuro 2013 med temaet «Isbreer, utfordringen for å overleve på en stresset planet».[12]
I det sørlige sommerhalvåret 2004–2005 deltok han i den chilenske vitenskapelige ekspedisjonen til Sydpolen, så vel som Operación Estrella Polar III i 2024–2025. Chilensk antarktisk institutt samlet inn isprøver i området for å undersøke forurensningsnivåer, og Casassa var en del av ekspedisjonen[13] sammen med Chiles president Gabriel Boric, som ble den første statslederen i historien til å besøke Sydpolen,[14] og den tredje lederen totalt (inkludert regjeringssjefer) på verdensbasis.[15]
.jpg)