Georges-Marie de Jonghe d'Ardoye (født 23. april 1887 i Saint-Gilles-lès-Bruxelles i Belgia, død 27. august 1961 i Brussel) var en belgisk prelat som virket som katolsk misjonær i Kina og deretter innehadde en rekke verv i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.
Han ble presteviet i Mechelen den 21. juni 1910 av kardinal Désiré-Joseph Mercier. Den 30. november 1910 forlot han Frankrike for å begynne sitt virke som misjonær i Kina.[2]
Han virket først i Sichuanprovinsen. I 1912 ble han utnevnt til misjonsstasjonen i Qionglai i Sichuan. I 1918 etablerte han en katolsk skole der, Collège de la Sagesse (Visdommens kollegium), som snart ga videregående og til og med katolsk universitetsutdanning. I 1927 ble han sendt til Beijing hvor han utøvde forskjellige koordinerende funksjoner rettet mot å videreutvikle det katolske utdannelsesvesen i Kina.
Den 17. oktober 1938 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk delegat til Irak og titularerkebiskop av Misthia.[4] Irak var da fortsatt et kongedømme under britisk mandat.
Den 6. juli 1947 utnevnte pave Pius XII han til apostolisk delegat til Nederlandsk India.[5] Etter at landet ble det selvstendige Indonesia ble han utnevnt til apostolisk internuntius der den 16. mars 1950.[6] Hans tid der ble preget av disputter både med regjeringsrepresentanter og med grupperinger innen kirken.[7]
Den 2. mars 1955 utnevnte pave Pius XII ham til apostolisk internuntius til Egypt.[8] Han sluttet i 1956 av helsemessige årsaker,[2] og den 1. februar 1957 ble han utnevnt til rådgiver til kongregasjonen for Østkirkene i Vatikanet.[9]
Erkebiskop de Jonghe d'Ardoye døde i Brussel den 27. august 1961 i en alder av 74 år.[2][10]
