Boutwell begynte sin politiske karriere som demokrat og tilhenger av Martin Van Buren. I perioden 1842 til 1844 og fra 1847 til 1850 tjenestegjorde han i Massachusetts House of Representatives. Han gjorde tre mislykkede forsøk på å komme inn på representantenes hus, i 1844, 1846 og i 1848, samt to mislykkede forsøk på å bli guvernør i Massachusetts, i 1849 og 1850. Ett år senere ble han valgt til guvernør for delstaten, et verv han hadde til 1853.
I 1861 deltok han på fredskonferansen i Washington, D.C., hvor det ble gjort forsøk på å forhindre den fremtidige amerikanske borgerkrigen. Året etter skiftet han partitilhørighet til Det republikanske partiet og tjenestegjorde i en militær kommisjon under United States Department of War før han ble utnevnt til den første kommisjonæren i Commissioner of Internal Revenue av president Abraham Lincoln samme år. Han tjenestegjorde som kommisjonær frem til han ble valgt inn representantenes hus i 1863, hvor han satt til 1869. Som kongressmann tjenestegjorde han blant annet som aktor i riksrettssaken mot president Andrew Johnson.
Finansminister og senator
I mars 1869 takket han ja til å bli utnevnt til finansminister etter å ha blitt forespurt av president Ulysses S. Grant. Som minister var Boutwells største bedrifter blant annet å reorganisere finansdepartementet, forbedre bokføringen i tollhusene, innlemme United States Mint i departementet samt redusere statsgjelden. Han håndterte også den såkalte «Black Friday–krisen» den 19. september 1869 hvor han opptrådte som formynder ovenfor gullspekulanter ved å fylle markedet med gullreserver fra finansdepartementet. Boutwell gikk av som finansminister i 1873 til fordel for senatorstillingen i Massachusetts, da den daværende senatoren Henry Wilson ble utnevnt til visepresident og dermed ga fra seg et ledig sete i senatet.
I senatet tjenestegjorde han som ordstyrer i komiteen for revisjon av lover i den 44. kongressen. Etter at han forlot senatet i 1877 ble han utnevnt til kommisjonær for å systematisere og redigere de reviderte statuttene i forfatningen til USA av president Rutherford B. Hayes. Etter denne perioden praktiserte Boutwell internasjonale lover og patentlover både i Boston og i Washington, D.C. I 1884 takket han for øvrig nei til å bli utnevnt til ny finansminister etter å ha blitt forespurt av Chester A. Arthur. I 1898 markerte han seg sterkt som motstander til USAs annektering av Filippinene ved å bli president i den politiske interesseforbundet American Anti-Imperialist League. To år etter var han valgmann for demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i USA 1900.
I sine senere år skrev Boutwell flere bøker innenfor pedagogikk og nasjonaløkonomi. Boutwell døde den 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som George Sewall Boutwell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Sewall-Boutwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGeneaStar, GeneaStar person-ID boutwellg[Hentet fra Wikidata]
^abFind a Grave, oppført som George Sewall Boutwell, Find a Grave-ID 7087408, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zc89kp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]