Georg Brandes beskrev i sin avhandling om H.C. Andersen geniet som «et brennglass som samler og forener de vidt adspredte stråler». Søren Kierkegaard beskrev genier «som tordenvær; de går mot vinden, forferder menneskene, renser luften».[1]
Referanser
^Hans Sørensen: «Fransk litteratur», Verdens litteraturhistorie bind 4 (s. 193), Cappelens forlag 1972, ISBN 82-574-0065-3