Gao Yaojie

Gao Yaojie
Født高明魁
19. des. 1927Rediger på Wikidata
Cao (Republikken Kina)
Død10. des. 2023[1]Rediger på Wikidata (95 år)
New York[1]
BeskjeftigelseGynekolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedHenanuniversitetet
PartiJiusan Society
NasjonalitetKina
UtmerkelserRamon Magsaysay-prisen (2003)
Gao Yaojie på Commons

Gao Yaojie (1927–2023) var en kinesisk gynekolog, akademiker og aktivist for personer rammet av Hiv, fra Zhengzhou, provinsen Henan i Kina. Gao ble hedret for sitt arbeid av FN og vestlige organisasjoner, mens hun var under husarrest. Hennes problemer med kinesiske myndigheter over arbeidet med å forebygge smitte og trusselen fra Aids pandemien i Kina, begrenset hennes aktivitet. Hun forlot Kina i 2009, og bosatte seg i New York.

Liv og virke

Bakgrunn og karriere

Gao Yaojie ble født i 1927 i fylket Cao, i Shandong, av foreldre som var landeiere.[2][3] Som barn ble føttene hennes utsatt for fotbinding i seks år, det førte til skader som fulgte henne gjennom resten av livet.[3][4] Hennes familie, også hennes fem søsken,[3] flyttet til Kaifeng i Henan den andre verdenskrig,[3][5] hvor hun begynte å studere medisin ved universitetet i 1939.[2][6] Hennes studier ble avbrutt av den japanske invasjonen;[6] hun ble uteksaminert fra det medisinske fakultet ved Henanuniversitetet i 1953.[3] Kort etter giftet hun seg med Guo Mingju.[3]

Hun ble etterhvert professor ved Henans fakultet for tradisjonell kinesisk medisin,[7] der spesialiserte Gao seg i gynekologi;[8] hun arbeidet også med obstetrikk, og bidro ved opp til «et dusin babyer om dagen».[6] Da hungersnød begynte å prege provinsen sent i 1950-årene (under det store spranget), ga hun matrasjoner og andre forsyninger til trengende pasienter.[6]

Grunnet sin bakgrunn ble Gao forfulgt under kulturrevolusjonen (1966–1976), det bidro til at hennes helse ble svekket. Gao ble slått gjentatte ganger av Rødegardistene på grunn av hennes families status som landeiere.[2] Tidvis, for å unngå å bli oppdaget, gjemte hun seg i hospitalets likhus.[6] Hennes yngste sønn, som da var 13 år, ble fengslet i tre år på falske anklager.[3] Mishandlingen hun opplevde i dette tiåret drev henne nesten til selvmord.[4]

Fra 1974 arbeidet hun som gynekolog ved Henans kinesiske medisinske hospital, hun ble forfremmet til professor i 1986, og gikk av med pensjon i 1990. Gao var medlem av den syvende folkekongressen i Henan.[7]

Aids aktivisme

Henan var senter for kriminelle forsømmelser, som resulterte i rask spredning av Hiv-viruset i 1990-årene blant den fattige befolkningen på landsbygden. De lot seg tappe for blod ved usanitære private blodbanker, Blodet ble samlet i en tank, plasma separert og resten ble pumpet tilbake fra tanken, til givere med samme blodtype.[9] Gao ble vel kjent, både i Kina og utenfor, som en forkjemper for beskyttelse mot Aids under Hiv-pandemien i provinsen Henan. Hun arbeidet også for at lokale og nasjonale myndigheter skulle vise større interesse for mennesker som led under sykdommen, og barn som hadde blitt foreldreløse etter smittede foreldres død.[10]

Gao møtte sin første Aidspasient i 1996, da hun ble tilkalt for råd av et hospital i Zhengzhou.[7] To uker før, hadde de tatt imot en kvinne med etternavnet Ba, men de var ikke istand til å gi hennes sykdom en diagnose.[11] On 7 April 1996, Gao diagnosed Ba with AIDS following a blood test.[11][12] Gao mistenkte at kvinnen hadde blitt infisert med Hiv-viruset på grunn av en blodoverføring flere år tidligere, under en operasjon.[11][12] Ba døde ti dager senere, i en alder av 42.[11] Hverken pasientens ektemann eller deres barn hadde blitt smittet av Hiv, noe som fikk Gao til å undres om viruset kunne stoppes fra å spre seg.[11][12]

Gao begynte å besøke landsbyer for å finne ut om Ba var et isolert tilfelle, det viste seg imidlertid at det var mange flere sykdomstilfeller.[12]

Arbeid for å forebygge Aids

I 1996 begynte hun å skrive tekster om beskyttelse mot spredning av Hiv og Aids, og brukte sine egne midler for å trykke dem.[11][12] Hennes nyhetsbrev; «Kunnskap for forebyggelse av Hiv», ble først offentliggjort 1. desember 1996, Aids-dagen.[11][12] Hun delte ut nyhetsbrevet på busstasjoner i Zhengzhou, og ba passasjerene om å ta det med til deres reisemål på landsbygden.[11][12] Nyhetsbrevet ble utgitt i 15 utgaver, og totalt ble 530 000 eksemplarer trykket. Den første utgaven ble betalt av Henans museum for kultur og historie og stiftelsen Song Qingling, men de påfølgende utgavene ble dekket av Gao, til en kostnad mellom 3000 og 5000 yuan for hver utgave.[7][11] Nyhetsbrevene ble også spredd ved provinsen Henans epidemiske stasjon, ved familieplanleggingssentre, og på busser og tog.[11] I noen tilfeller samarbeidet aviser og magasiner med Gao for å distribuere hennes materiell sammen med sine publikasjoner.[11]

Gao inkluderte også informasjon om forebyggelse av Hiv og Aids i de 30 til 70 offentlige forelesningene hun ga om helse hvert år.[11] Hennes leilighet ble etter hvert en «kommandosentral», hvor hun laget flyveblad, og besvarte brev og telefonsamtaler fra pasienter, doktorer og lærere om Hiv og Aids.[7][13] Den 1. desember 1999 ble Gao invitert av byfjernsynet i Zhengzhou til å snakke i et fjernsynsprogram om forebygging av Hiv og Aids.[11]

Gao bestemte seg etterhvert for å fremme sitt budskap ved å utgi en bok, med tittelen Forebygging av Aids og veneriske sykdommer.[7] Etter å ha mottatt the Jonathan Mann Award for Global Health and Human Rights i 2001, brukte hun de 20 000 amerikanske dollar fra utmerkelsen, sammen med 10 000 dollar i en gave fra Ford Foundation, til å trykke 150 000 eksemplarer av boken.[7] Gao donerte om lag 60 000 eksemplarer av boken til kvinneføderasjonen i provinsen Henan, så vel som til Henans stasjon for forebygging av epidemier, og provinsbiblioteker, med ønske om at boken også ble spredd til landsbygden og mindre organisasjoner.[7] Etterhvert fikk Gao forespørsler om boken, primært fra Henan, men også fra Hainan, Hubei, Guangdong, Yunnan og Xinjiang.[7]

Høsten 2001 gjennomførte Gao en undersøkelse om kunnskap rundt forebyggelse av Aids.[11] Av over 10 000 mennesker som ble spurt, hadde mindre enn 15 % korrekt kunnskap om spredning av Hiv og forebygging av Aids, og de fleste av dem var helt ukjent med spredning av Hiv gjennom blod.[11]

Hjelp til Aids-pasienter og deres familier

Ved århundreskiftet var størsteparten av hennes innsats hjelp til «Aids foreldreløse», barn hvis foreldre hadde dødd av Aids, i landsbyer i Henan.[14] Gao also sent patients money, and brought patients medicines, such as painkillers, to treat their symptoms.[11][13] Hun brukte så mye av sine egne midler på dette arbeidet at hennes ektemann fratok henne råderett over deres felles oppsparte midler.[7]

Gao Yaojie arbeidet sammen med Shuping Wang, en helseforsker som tidligere hadde varslet om Kinas dårlige praksis ved innsamling av blod. Det ledet til spredning av hepatitt C i 1993, han hadde også vært en varsler om økningen i Hiv-infeksjoner noen år senere. Wang bidro med data for å støtte Gaos påvirkningsarbeid.[15]

Motstand fra myndighetene

Innledningsvis ble Gaos arbeid tolerert av lokale myndigheter, men hun møtte etterhvert motstand for hennes «skarpe uttalelser og harde ord».[13] Både myndigheter og lokale media var også uvillig til å hjelpe henne med holdningskampanjene. Smitteproblemene ble i stedet dekket over, da myndighetene fryktet at diskusjon om det ville gi provinsen et dårlig rykte.[13][16] Gaos postforsendelser ble beslaglagt, og hennes telefon ble avlyttet.[16]

I august 2000 ga Gao et intervju til China Newsweekly, og artikkelen ble gjengitt av flere andre nyhetsmedia.[11] Etter det ble hun beordret av lokale myndigheter til å ikke snakke med journalister.[11] Senere samme år, i november, ble en forelesning Gao skulle gi til studenter kansellert kun timer før, da hun innrømmet at hun kort ville komme inn på problemene med Hiv og Aids.[11]

Anerkjennelse for sitt arbeid

Selv om hun ikke var den første kinesiske doktor som tok opp Hiv-epidemien i landet, hadde Gaos kampanjer for å forebygge Aids virkning på de kinesiske myndighetenes retningslinjer for å forebygge og kontrollere sykdommen.[5] I 2003 innrømmet den kinesiske regjeringen offisielt at Aids eksisterte i Kina og lovet midler for å forebygge og kontrollere sykdommen. I 2004 offenliggjorde FNs temagruppe for Hiv og Aids i Kina en rapport som anslo at om lag 840 000 voksne i Kina var smittet med Hiv i 2003.[17] I 2007 anslo kinesiske helsemyndigheter at kun 740 000 voksne var smittet med Hiv. Tre år etter anslo imidlertid Gao at det totale antall smittede i hele landet var nær 10 millioner.[5][18]

I 1999 utnevnte det kinesiske utdanningsministeriet Gao til «en rollemodell opptatt av den neste generasjonen», men inviterte henne ikke til seremonien for utmerkelsen.[11]

I 2001 ble Gao tildelt the Jonathan Mann Award for Health and Human Rights.[19] I 2002 ble hun navngitt som Time Magazine's Asian Heroine. I 2003 ble hun tildelt the Ramon Magsaysay Award for Public Service i Manila, Filippinene.[8][20] I begge tilfeller ble hun nektet tillatelse til å reise utenfor Kina for å motta utmerkelsene.[2][21] Hun ble også oppgitt som en av «Ti personer som beveget Kina i 2003» av China Central Television.[5]

Gao ble tildelt the Global Leadership Award, Women Changing Our World, av Vital Voices Global Partnership,[22] sammen med tre andre kvinner fra Kina og tre kvinner fra India, Guatemala og Sudan ved John F. Kennedy Center for the Performing Arts den 14. mars 2007.

I april 2007 navnga Den internasjonale astronomiske union named the asteroiden 38980 etter Gao.[23] Den 20. september 2007 tildelte New York Academy of Sciences henne The Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award.[24]

Den 7. februar 2015 mottok Gao den årlige Liu Binyan Conscience Award for 2014. Seremonien for overrekkelse av utmerkelsen ble avholdt i Gaos leilighet i New York, og over 10 jurymedlemmer og gjester var tilstede. Utmerkelse var navngitt etter den kinesiske legen Liu Binyan og juryen besto av kjente kinesiske forfattere.[25]

Alderdom og død

Gaos ektefelle, Guo Mingju, døde i 2006.[5][18] Ekteparet hadde to døtre og én sønn, som Gao mistet kontakt med fra 2009.[5][18]

I februar 2007 ble det meldt at Gao var i husarrest, og ble hindret fra å reise.[10] Hun hadde blitt presset av lokale myndigheter til å signere en uttalelse at hun «ikke kunne reise grunnet dårlig helse».[21] En rapport fra et besøk til hennes leilighet, mens hun fremdeles var under husarrest, av vise-partisekretær i provinsen Henan, Chen Quanguo, vise-guvernør i Henan Wang Jumei, og leder for organisasjonsavdelingen i provinsen Henans kommunistparti, Ye Dongsong, som ga henne blomster og gode ønsker fra partiet og myndighetene i Henan for de kinesiske nye året,[26] ble gjengitt i avisen Henan Daily og andre kinesiske media. Den 16. februar 2007, ga de kinesiske myndighetene etter for internasjonalt press og ga henne tillatelse til å reise til USA for å motta en utmerkelse.[27]

Gaos husarrest var ledd i et mønster av forfølgelse, særlig i provinsen Henan, av Aids-aktivister i Kina. I 2006 ble Wan Yanhai, en annen kjent aktivist, tatt i forvaring og forhindret fra å avholde en konferanse om Aids i Beijing. Gaos blogg,som hun oppdaterte inntil 2009, ble hva Gao omtalte som «en slagmark» mellom hennes støttespillere og motstandere. I et blogginnlegg tok Gao avstand fra datasnoking mot bloggen og bemerket at en besøkende la igjen en melding at folk ble tilbudt 50 RMB for å skrive negative kommentarer. Gao skrev at angrepene begynte etter hun beskrev mange tilfeller av mennesker som fortsatt ble smittet av Hiv gjennom blodoverføring i provinsen .[28]

I juli 2008 ble Gaos selvbiografi, The Soul of Gao Yaojie (skrevet på kinesisk) utgitt av Ming Pao Publications Limited (Hong Kong), og den engelske versjonen, The Soul of Gao Yaojie: A Memoir, ble utgitt i november 2011.[29]

Livet i USA

I mai 2009 flyktet Gao til USA, da hun fryktet for å igjen bli satt i husarrest. Ved ankomst til USA bodde hun en kort tid hos en kinesisk familie, og flyttet deretter til New York med et visiting fellowship fra Columbia University. Hun slo seg ned i bydelen West Harlem.[18]

I USA holdt Gao foredrag om sine erfaringer som doktor og aktivist i Kina.[3] Hun arbeidet tett med professor Andrew J. Nathan ved Columbia University, en spesialist på kinesisk politikk, som også tok vare på hennes private forhold.[22]

Etterhvert som hun ble eldre slet Gao med trombose.[22] In 2016, she was hospitalized due to pneumonia.[22]

Gao døde av naturlige årsaker, i sin leilighet på Upper Manhattan den 10. desember 2023, i en alder av 95. Hennes død ble bekreftet av professor Nathan.[2][5][3]

Referanser

  1. ^ a b 储百亮, «“抗艾斗士”高耀洁逝世，曾揭露河南艾滋病感染», utgitt 11. desember 2023, besøkt 11. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Mistreanu, Simina (11. desember 2023). «Doctor and self-exiled activist Gao Yaojie who exposed the AIDS epidemic in rural China dies at 95». AP News (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ a b c d e f g h i Buckley, Chris (10. desember 2023). «Dr. Gao Yaojie, Who Exposed AIDS Epidemic in Rural China, Dies at 95». The New York Times. Arkivert fra originalen 10. desember 2023. Besøkt 10. desember 2023. 
  4. ^ a b Feng, Emily (11. desember 2023). «Gao Yaojie, a pioneering activist who exposed China's AIDS epidemic, dies at 95». NPR. 
  5. ^ a b c d e f g Weng, Fan (11. desember 2023). «Gao Yaojie: Dissident doctor who exposed China's Aids epidemic, dies at 95» (på engelsk). 
  6. ^ a b c d e Yardley, Jim (20. desember 2003). «Fighting Parallel Crises in China: AIDS and Apathy». The New York Times. Arkivert fra originalen 13. desember 2023. Besøkt 13. desember 2023. 
  7. ^ a b c d e f g h i j «Gao Yaojie: a Crusader for AIDS Prevention». www.china.org.cn. 4. februar 2005. Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 13. desember 2023. 
  8. ^ a b «Citation for Gao Yaojie, Ramon Magsaysay Award Presentation Ceremonies». Arkivert fra originalen 29. november 2009. Besøkt 16. februar 2007. 
  9. ^ «"Revealing "Blood Wound" of Spread of HIV AIDS in Henan Province" in China News Digest, January 26, 2001». Arkivert fra originalen 6. juli 2011. Besøkt 23. oktober 2008. 
  10. ^ a b "China Places AIDS Activist Under House Arrest" article by Jim Yardley in The New York Times, 6. februar 2007
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Gao, Yaojie (1. mai 2001). «Dr. Gao Yaojie – My AIDS Prevention Journey». www.usembassy-china.org. Arkivert fra originalen 26. juni 2001. Besøkt 13. desember 2023. 
  12. ^ a b c d e f g «Blood Money». POZ (på engelsk). 16. mars 2007. Arkivert fra originalen 15. februar 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  13. ^ a b c d Rosenthal, Elisabeth (28. oktober 2000). «In Rural China, a Steep Price Of Poverty: Dying of AIDS». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  14. ^ PRC Central Television program on Dr. Gao Yaojie broadcast 3 February 2004 Gao Yaojie Arkivert 13 desember 2006 hos Wayback Machine
  15. ^ Langer, Emily (25. september 2019). «Shuping Wang, whistleblower who exposed China's HIV/AIDS crisis, dies at 95». The Washington Post. 
  16. ^ a b Beech, Hannah. «Asian Heroes – Gao Yaojie». TIMEasia.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2007. Besøkt 13. desember 2023. 
  17. ^ «A Joint Assessment of HIV/AIDS Prevention, Treatment and Care in China» (PDF). UNAIDS. 1. desember 2003. Besøkt 15. januar 2024. «In 2003, according to a China CDC survey supported by WHO, UNAIDS and US CDC, China has 840,000 people living with HIV/AIDS, among which 80,000 are AIDS patients.» 
  18. ^ a b c d Liu, Juliana (20. oktober 2010). «Exiled China Aids activist mourns her former life». BBC News (på engelsk). 
  19. ^ «Jonathan Mann Award for Health and Human Rights». Arkivert fra originalen 11. februar 2007. Besøkt 16. februar 2007. 
  20. ^ «Gao Yaojie's acceptance speech upon receipt of the Ramon Magsaysay Award for Public Service». Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 16. februar 2007. 
  21. ^ a b "China Covers Up Detention of AIDS Doctor" reporting by Jim Yardley, The New York Times, 16. februar 2007
  22. ^ a b c d Zhuang, Pinghui (11. desember 2023). «Exiled China Aids activist Gao Yaojie has died in New York, aged 95». South China Morning Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2023. Besøkt 13. desember 2023. 
  23. ^ Carter, Cindy (14. desember 2023). «Tributes to Pioneering Public Health Advocate and AIDS Whistleblower Dr. Gao Yaojie». China Digital Times (på engelsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  24. ^ «2007 Heinz R. Pagels Human Rights of Scientists Award». The New York Academy of Sciences. Arkivert fra originalen 16. juni 2015. Besøkt 12. juni 2015. 
  25. ^ «AIDS Doctor Gao Yaojie awarded the 2014 annual "Liu Binyan Conscience Award"». Boxun news. Arkivert fra originalen 19. mars 2015. Besøkt 7. juni 2015. 
  26. ^ «Henan Daily article with photo of senior Henan leaders conveying best wishes to Dr. Gao while she was under house arrest». HNSC. Arkivert fra originalen 25. mars 2007. Besøkt 18. februar 2007. 
  27. ^ "Detained AIDS Doctor Allowed to Visit U.S. Later, China Says", article by Jim Yardley in The New York Times, 17. februar 2007
  28. ^ «新浪博客». blog.sina.com.cn. Arkivert fra originalen 14. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  29. ^ Interview with Dr. Gao Yaojie and discussion of her autobiography, South China Morning Post of September 9, 2008

Eksterne lenker