Gao Gang (forenklet kinesisk : 高岗, pinyin : Gāo Gǎng , Wade-Giles : Kao Kang ; født 25. oktober 1905 i fylket Hengshan i provinsen Shaanxi i Kina , død 17. august 1954 ) var en kinesisk kommunistisk leder under den kinesiske borgerkrig og de første år av Folkerepublikken Kinas historie. Han ble offer for den første store politiske utrenskningen i Folkerepublikkens historie. Omstendighetener rundt den såkalte Gao Gang-affæren er ennå omdiskutert: Lite kildemateriale er offentlig kjent.
Gao Gang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1926 og var leder for en kommunistisk geriljabase under den kinesiske borgerkrig.[ 2] Han var av bondebakgrunn og hadde lav utdannelse – han var neppe særlig lesekyndig.[ 3] [ 4] Han vant Mao Zedongs tillit, og ble dramatisk forfremmet mot slutten av borgerkrigen og ble leder for partiet, staten og det militære i nordøst-Kina.
I 1952 ble han kalt til Beijing for å lede Kinas statsplanleggingskommisjon , der han senere forsøkte å utfordre lederskapet til Liu Shaoqi og Zhou Enlai .[ 5] Forsøket slo feil og Gao begikk selvmord i august 1954.[ 6]
Referanser
^ a b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gao-Gang , besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ Witold Rodzinski: The People's Republic of China: A Concise Political History , New York, 1988, s. 39.
^ Kenneth Lieberthal: Governing China: From Revolution Through Reform , New York, 1995, s. 96.
^ Frederick C. Teiwes: Politics At Mao's Court: Gao Gang and Party Factionalism in the Early 1950s , New York, 1990, s. 36-7.
^ Kenneth Lieberthal: Governing China: From Revolution Through Reform , New York, 1995, s. 97.
^ Frederick C. Teiwes: Politics At Mao's Court: Gao Gang and Party Factionalism in the Early 1950s , New York, 1990, s. 129.