Fylkesskolesjef ble opprettet som en fylkeskommunal stilling i alle fylker i 1971. Inntil da hadde ikke fylkeskommunene hatt egen administrativ leder på skolefeltet. Fylkesskolesjefen var saksforbereder for fylkesskolestyret og hadde det overordnede administrative ansvaret for de skolene fylket drev. I dag benevnes gjerne stillingen som leder/direktør for fylkeskommunens avdeling for videregående opplæring, og stillingen er en del av fylkesrådmannens lederstab.

Fylkeskommunene (amtskommunene før 1919) hadde i utgangspunktet ingen egen administrasjon knyttet til skolefeltet. Det var som regel fylkesskolestyrets leder som utførte både forberedende saksbehandling og sekretærarbeid for fylkesskolestyrene. Folkeskoleloven av 1889 hadde riktignok gitt fylkesskolestyret anledning til å ansette en fylkesinspektør (amtsinspektør før 1919) til å skjøtte tilsynsoppgavene på skolefeltet. Men denne ordningen slo aldri helt an, og i folkeskoleloven av 1959 ble bestemmelsen om fylkesinspektører tatt bort. Det var da kun to fylker som hadde opprettet slike stillinger; Nordland og Vestfold. Ellers hadde fylkene rundt om i landet ulike ordninger. Et par fylker hadde egne kontorsjefer som skulle ta hånd om fylkesskolestyrets saker, mens andre igjen hadde kun en sekretær i deltidsstilling til denne funksjonen^[1].

Situasjonen for skoleadministrasjonen på fylkesplan rundt 1960 var uklar, med varierende ordninger i de ulike fylkene. Det var også diffuse grenser mellom fylkesskolestyret og den statlige skoledirektøren. På bakgrunn av dette ble det satt ned et utvalg for å gå gjennom skoleadministrasjonen på det regionale nivået^[2]. Utvalget anbefalte en felles skoleadministrasjon for stat og fylke med skoledirektøren som administrativ leder. Skoledirektørkontoret skulle da være sekretariat for fylkesskolestyret, med skoledirektøren som leder. En forutsetning var da at hvert fylke fikk sin skoledirektør. Komiteens innstilling ble vedtatt av Stortinget i 1964. Resultatet av den nye ordningen var at Skoledirektøren fra 1964 fikk en dobbeltfunksjon som både administrativ leder for fylkeskommunens skoleadministrasjon og statlig embetsmann med de oppgaver som hørte til embetet. Denne dobbeltfunksjonen varte fram til opprettelsen av egen fylkesskolesjef i 1971.

Ved Lov om grunnskolen av 1969, med ikrafttredelse 1. januar 1971, ble det opprettet egne stillinger som fylkesskolesjef i alle fylker. I lovens § 37 heter det at ”I kvar fylkeskommune skal det vere ein fylkesskolesjef tilsett av fylkesutvalet etter tilråding frå fylkesskolestyret”.

Fylkesskolesjefen skulle være den administrative lederen for den fylkeskommunale skoleadministrasjonen, samt saksforberedende instans og sekretær for fylkesskolestyret.

Det vil finnes arkiv etter fylkesskolesjefen fra og med 1971, etter at stillingen da ble opprettet. Fra perioden 1964 - 70 vil arkivmateriale etter fylkeskommunens skoleadministrasjon være å finne i skoledirektørens arkiv, som er avlevert statsarkivene. Arkivene etter fylkesskolesjefen vil enten være avlevert et fylkesarkiv, eller et statsarkiv (for perioden før 1976), eller fortsatt være oppbevart hos fylkeskommunens sentraladministrasjon.

• Fylkeskommune
• Videregående opplæring
• Fagopplæring
• Fylkesskolestyre

• Lov om grunnskolen, 13. juni 1969
• Lov om Folkeskolen paa Landet, 26. juni 1889

• Odd Asbjørn Mediås: Skoledirektørembetet i Norge 1860-1992. KUD 1996.
• Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.
• Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie 19. Universitetsforlaget 2005.