Fuad Shukr[a] (1961/1962–2024),[2] også kjent som al-Hajj Mohsin, var et høytrangerende libanesisk medlem av Hizbollah. Han var en viktig militærrådgiver for organisasjonens generalsekretær Hassan Nasrallah og medlem av organisasjonens høyeste organ, Jihadrådet.[2] Han ble drept av det israelske flyvåpen i juli 2024.
Shukr var aktiv i Hizbollah i over tre tiår. Han spilte en nøkkelrolle i planleggingen og gjennomføringen av bombingene av den multinasjonale militærbasen i Beirut den 23. oktober 1983, som drepte blant annet 241 amerikanske soldater. Som et resultat av disse hendelsene utviklet Shukr et nært forhold til Imad Mughniyya.[3] I følge noen rapporter etterfulgte Shukr Mustafa Badreddine som Hizbollahs militærsjef i 2016 etter hans død.[4]
Israel beskyldte Fuad Shukr for involvering i kidnappingen og drapet på tre israelske soldater ved Shebaa Farms i 2000.[5]
Den 10. oktober 2017 ble Shukr plassert på ettersøktliste av programmet Rewards for Justice opprettet av Diplomatic Security Service (DSS). Byrået, som er en del av det amerikanske utenriksdepartementet, tilbød belønninger på opptil fem millioner dollar for viktig informasjon om ham, i tillegg til en belønning på syv millioner dollar for hans kampfelle Talal Hamiyah.[2]
Den 29. august 2019 ga Israels forsvar ut informasjon om missilpresisjonsprosjektet og Shukrs rolle som dets sjef.
Død
Den 30. juli 2024 ble Fuad Shukr drept i et israelsk luftangrep i Beirut-forstaden Haret Hreik.[5][6] Ifølge det libanesiske helsedepartementet ble minst fem andre mennesker drept i angrepet, inkludert to barn. Over 70 mennesker ble skadet.[7] Angrepet på Shukr kom som Israels svar på rakettangrepet mot den drusiske byen Majdal Shams på de israelsk-okkuperte Golanhøydene som etterlot 12 barn døde fire dager tidligere, som Israel ga Shukr skylden for. Hizbollah nektet for å ha beordet det angrepet.
^abc«Fuad Shukr». Rewards for Justice (på tysk). Außenministerium der Vereinigten Staaten. 10. oktober 2017. Besøkt 30. juli 2024.Arkivert 3. august 2024 hos Wayback Machine.
