Frittgående dyr er en fellesbetegnelse på dyr og fjørfe som får større bevegelsesplass enn husdyr som holdes i bur, binge, stall eller fjøs.
Norges definisjoner av frittgående eggproduksjon
Frittgående høns slik det defineres i Norge
Frittgående høns
Tamhøns som går rundt i store lukkede haller, gjerne med betonggulv med maks 9 dyr pr. m² bruksareal.[trenger referanse] De fleste store konvensjonelle hønsehus i norsk drift holder 7 500 høns.[trenger referanse] Dette er den maksimalt tillatte mengden fugl.[trenger referanse] I frittgående systemer har hønene generelt ikke tilgang til utearealer,[trenger referanse] men det skal være strøareal på minst 1/3 av gulvarealet inne.
Frilandshøns
Likt som frittgående høns, men med tilgang til uteareal når været tillater det. Størrelsen på uteareal er ikke lovfestet eller definert og andelen fugler som går ut begrenses av størrelsen på besetninger.
Økologisk produksjon
Høner i økologisk produksjon holdes som frilandshøns og har tilgang til uteareal.[trenger referanse] Her er det lovfestet krav til utearealet. Inne skal det være maks 6 høner per m², mens ute skal det være 4 m² per høne.[trenger referanse] I økologisk produksjon har en også andre særkrav å forholde seg til, blant annet krav til soyafritt hønsefor.[trenger referanse]
Utegående beitehøns med haner i flokken
Utegående beitehøns
Hønene skal ha tilgang til sol og uteareal hele tiden, gjerne med gress eller skog som underlag.[trenger referanse] Beitende høns har ofte haner inkludert i besetningen.[trenger referanse]
Fordeling i de ulike driftssystemene
I 2020 var 9 % av hønene oppstallet i innredede bur, mens 82 % var frittgående. Økologisk produksjon stod for 7,5 % av høneplassene, mens frilandshøns utgjorde 1,5 % av høneplassene.[1]
