Frigjøringsordenen (fransk: Ordre de la Libération) er en fransk, militær orden. Den ble innstiftet 16. november 1940 i Brazzaville av general Charles de Gaulle til belønning av militær eller sivil innsats for Frankrikes frigjøring under den andre verdenskrig. de Gaulle var ordenens stormester fram til sin død i 1970. Statutter ble gitt i London den 29. januar 1941. Ordenen ble etter frigjøringen offisielt stadfestet 10. august 1945. Frigjøringsordenen rangerer etter Æreslegionen, men foran Den nasjonale fortjenstorden.

Ordenen har et museum i Les Invalides i Paris.

Frigjøringsordenen har én grad. Medlemmer av Frigjøringsordenen omtales som frigjøringskamerater (Compagnons de la Libération).

Ordenstegnet omtales som frigjøringskorset (Croix de la Libération). Det består av et firkantet skjold i bronse. På skjoldet er det lagt et dobbeltegget sverd som igjen er belagt med et svart Lothringenkors. Korset var De frie franske styrkers merke. Baksiden bærer innskriften «PATRIAM SERVANDO VICTORIAM TULIT» («å tjene fedrelandet bringer seier»). Båndet er grønt med svarte striper og skal symbolisere fedrelandets håp og sorg.

I 1947 ble det laget et ordenskjede, som ble båret av de Gaulle som stormester. Kjedet besto av ledd utformet som grønnemaljerte lothringenkors.

De første tildelinger av Frigjøringsordenen fant sted i London 29. januar 1941, samme dag ordenen ble gitt statutter. Det ble foretatt til sammen 1061 tildelinger av Frigjøringsordenen, seks av disse til kvinner. Totalt 238 tildelinger skjedde posthumt. Blant mottagerne er André Malraux, François Jacob, Félix Éboué, Jean de Lattre de Tassigny, Laure Diebold, Jean Moulin, Philippe Leclerc de Hauteclocque, Émilienne Moreau-Evrard, Pierre Clostermann, Marie-Pierre Kœnig, Pierre Mesmer og René Pleven. Ordinær tildeling av Frigjøringsordenen opphørte 23. januar 1946. De to eneste senere tildelinger fant sted i 1958, da Winston Churchill ble tildelt Frigjøringsordenen, og i 1960 da kong Georg VI av Storbritannia, ble tildelt ordenen posthumt. I alt fjorten utlendinger ble hedret med Frigjøringsordenen. Blant disse finnes også Dwight D. Eisenhower og kong Mohammed V av Marokko.

Frigjøringsordenen kunne også tildeles militære avdelinger og kommunale enheter. Til sammen atten militære avdelinger ble hedret med Frigjøringsordenen. Fem bysamfunn og territorielle enheter ble tildelt Frigjøringsordenen: Grenoble, Île de Sein, Nantes, Paris og Vassieux-en-Vercors.

• Vincent Allard: Les ordres honorifiques et de chevalerie, Paris: Éditions de Vecchi, 2004, 75–79.
• Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
• «Order of the Liberation» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1132–1133.