Frederick Varley

Frederick Varley
Født2. jan. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sheffield
Død8. sep. 1969[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Toronto[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedkunstner, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetCanada
GravlagtMcMichael Canadian Art Collection[5]
Medlem avRoyal Canadian Academy of Arts
Group of Seven (kunst)
UtmerkelserMember of the Royal Canadian Academy of Arts
Willingdon Prize (1930) (for verk: Vera, sammen med: George Douglas Pepper)
Feltmalerkunst[6]
tegnekunst[6]
Frederick Varley på Commons
Frederick Varley Art Gallery, Markham, Ontario

Frederick Horsman Varley (født 2. januar 1881 i Sheffield i Storbritannia, død 8. september 1969 i Toronto i Canada) var en canadisk kunster. Han er kjent for bildene han malte da han var utnevnt til «krigskunstner» («War Artist») under første verdenskrig, og som medlem av den canadiske kunstnergruppen Group of Seven fra 1920 til 1931.

Tidlig liv

Varley ble født i Sheffield, England.[7] i 1881. Han studerte kunst først i Sheffield, og siden ved Académie Royale des Beaux-Arts i Antwerpen, Belgia. Etter råd fra Arthur Lismer (også fra Sheffield), emigrerte han til Canada i 1912 og fikk ansettelse hos Grip Ltd, Toronto, i likhet med flere av de øvrige group of Seven- medlemmene.[8]

Offisiell «krigskunstner»

I januar 1918 tjenestegjorde han i den første verdenskrig. Lord Beaverbrook ble raskt oppmerksom på ham, og sørget for at han ble oppnevnt til «War Artist».[9]

Han ble med på den canadiske kontingentens hundredagersoffensiv fra Amiens i Frankrike til Mons i Belgia. Maleriene han laget som «krigskunstner» er fra egne erfaringer ved fronten. Han var opprinnelig entusiastisk for prosjektet, men ble desillusjonert ganske raskt av det han fikk se. Han uttalte senere:

We’d be healthier to forget [the war], and that we never can. We are forever tainted with its abortiveness and its cruel drama. (Norsk: Det ville vært sunnere for oss å glemme (krigen), og det kan vi aldri. Vi er for alltid besudlet av dens grufulle drama).

Hans verk «Some Day the People will Return» skildrer en kirkegård herjet av krigshendelser som antydning om at ikke en gang de døde kan unnslippe ødeleggelser.

Senere karriere

Etter hjemkomsten etablerte han seg som portrettmaler. I 1920 var han med på å danne kunstnerkollektivet Group of Seven. Han var den eneste i gruppen som spesialiserte seg på portretter, og blant medlemmene av Group of Seven er det han som har flest mennesker med på landskapsbildene sine.

Han var gift, med forsørgeransvar, og dro til Vancouver i 1926 for å undervise på en nyåpnet kunstskole. Landskapet i Britisk Columbia tiltalte ham, han sammenlignet det med kinesisk landskapskunst. Etter et mislykket forsøk på å drive en privat kunstskole (1933-35), flyttet han østover og kom tilbake til Toronto i 1946.

Hedersbevisninger

  • I Markham (Ontario), er Varley Art Gallery oppkalt etter ham, tillike med Fred Varley Drive, en boliggate i Unionville.
  • Det kanadiske postverket har gitt ut to frimerker med motiver hentet fra Fred Varleys kunst:
    • Den 6. mai 1964: et frimerke med motiv fra et maleri fra 1931 som forestiller Vera (utsnitt). Originalverket tilhører samlingen til det canadiske nasjonalgalleriet, og inngår i serien «the Masterpieces of Canadian art»
    • Den 22. mai 1981: Et 17 cent portrettfrimerke basert på et selvportrett fra ca. 1945. Originalen befinner seg i kunstsamlingen til University of Toronto

Referanser

  1. ^ a b Varley, Fred(erick Horseman), oppført som Fred(erick Horseman) Varley[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Fred Horsman Varley, Find a Grave-ID 10485, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65q6wvv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 79463, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Find a Grave, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20201090429, besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Reid, Dennis R. (1988). A Concise History of Canadian Painting, p. 142.
  8. ^ «Canada Post stamp». Arkivert fra originalen 1. januar 2013. Besøkt 5. februar 2021. 
  9. ^ Brandon, Laura. (2008).

Eksterne lenker