Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.
Bakgrunn og resultat
Freden i Westfalen er en fellesbetegnelse på to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden).[1]
Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.[1]
Franz Bosbach: Die Kosten des Westfälischen Friedenskongresses. Eine strukturgeschichtliche Untersuchung. Aschendorff, Münster 1984, ISBN 3-402-05632-1.
Fritz Dickmann: Der Westfälische Frieden. Münster, 7. Auflage. Aschendorff Verlag, Münster 1998, ISBN 3-402-05161-3.
Heinz Duchhardt: Der Westfälische Friede. Diplomatie – politische Zäsur – kulturelles Umfeld – Rezeptionsgeschichte. München 1998, ISBN 3-486-56328-9.