Han studerte teologi og filosofi ved presteseminaret i Auch og ble presteviet i 1836. Umiddelbart etter bad han om å bli sendt som misjonær til Afrika. Det ble innvilget to år etter. Han var en av de første franske katolske misjonærer etter napoleonstiden som ble sendt til det muslimske Nord-Afrika,[3] og virket i det som senere ble Algerie og Tunisia.
I Algerie var han sjelesørger med tilknytning til sykehusene i denne franske kolonien. Så kom han til Tunisia, der han grunnla et sykehus og en rekke skoler. Han ble gitt ansvaret for kapellet som Louis Philippe (1830-1848) hadde reist på det sted i Tunis der St. Louis hadde dødd i 1250, og mottok en rekke utmerkelser, blant dem Æreslegionen.[trenger referanse]
Verker
La Clef Du Coran (1852), faisant suite aux Soirées De Carthage (1847), Reprinted by the Nabu Press (2010) ISBN1-1462-3352-3
Passage du Coran (1855)
La Toison d'Or de la Langue Phénicienne (1852, 1856)
Lettre à M. E. Renan à l’Occasion de Son Ouvrage Intitulé Vie de Jésus, Martin-Beaupré Frères (1864)
