Francesco Guicciardini (født 6. mars1483 i Firenze, død 22. mai1540 i Montici) var en italiensk historiker og statsmann. Han var venn men samtidig en kritiker av Niccolò Machiavelli, og regnes ved siden av han som en av de ledende politiske tenkerne under den italienske renessansen. Guiccardini kan høres omtalt som den moderne historieskrivingas far, med sin Storia l'Italia (Italias historie).
Liv og virke
Bakgrunn
Guicciardini var fra en gammel og lenge etablert florentinerfamilie, tilhørende byens oligarki. Han utdannet seg til jurist ved universitetene i Firenze, Ferrara og Padova; han ville gå inn i kirkelig tjeneste, men det ble han nektet av faren, Piero.
Karriere
Allerede i januar 1512 ble han av hjembyens Signoria utsendt som ambassadør til Ferdinand dn katolskes hoff i Aragón. På den tid vaklet Firenze i spørtsmålet om å stå i allianse mellom Spania og Frankrike. Francesco Guicciardini skulle anstrenge seg for å sikre republikken Firenze en allianse å falle tilbake på med den spanske konge, under beropelse av en avtale fra 1509. Slik var det at han oppholdt seg i Spania da republikken Firenze på sensommeren 1512 ble styrtet og mediciene kom tilbake til makten der.
Hans «Discorso di Logrogno» kommenterte fra fremmed ståsted banskelighetene i Firenze under Piero Soderini, og han ta tilfeldigvis siste hånds på dette verket den 31, august, samme dag som republikken falt.
Han hadde senere viktige embeter i kirkestaten under Medici-pavene: Leo X (pave 1513–1521) og Klemens VII (pp. 1523 til 1534), og var blant annet guvernør av Modena.
Etter omveltninga i 1527, da keiseren tok makten over Kirkestaten og lot syne styrker plyndre i Roma, trakk han seg tilbake til landeiendommen sin i Toscana, der han brukte de siste åra av sitt liv på å skrive om politiske og statsrettslige emner. Hans mest personlige verk er Ricordi politici (Politiske erindringer), men også her fokuserer han mer på sak enn på sin egen person. Storia l'Italia er en samtidshistorie som beskriver og analyserer landets historie mellom 1494 og 1532.
Verk
Storie fiorentine (Firenzes historie), 1508-1510
Diario di Spagna, 1512
Discorso di Logrogno, 1512
Relazione di Spagna, 1514
Consolatoria, 1527
Oratio accusatoria, 1527
Oratio defensoria, 1527
Del reggimento di Firenze eller Dialogo e discorsi del reggimento di Firenze (Om styret i Firenze), 1527
Considerazioni intorno ai "Discorsi" del Machiavelli sopra la prima deca di Tito Livio (Betraktninger over Macchiavellis "Discorsi"), 1528 eller 1530
Ricordi eller Ricordi politici (Politiske erindringer), 1512-1530
