I årene som fulgte uteble topplasseringene, og ikke før i 2000 oppnådde han sin neste topp 10-plassering. Under VM 2001 i St. Anton am Arlberg vant han overraskende bronsemedaljen i storslalåm, bak de langt mer meritterte Michael von Grünigen og Kjetil André Aamodt.
I sesongen 2001/02 viste han seg som verdens beste storslalåmkjører. Han vant to verdenscuprenn og tok tre andreplasser. Dette medførte at han gikk til topps i storslalåmcupen sammenlagt.