«Four Strong Winds» er en kanadisk sang skrevet av Ian Tyson tidlig på 1960-tallet. Den ble første gang spilt inn av gruppen The Brothers Four i en versjon som var nær ved å komme på Billboard Hot 100 i oktober 1963. Deretter ble den spilt inn av Tyson selv, i duoen Ian & Sylvia som han hadde sammen med sin ektefelle. Denne innspillingen kom i 1964 og var tittelsporet på albumet, og gjorde det godt på salgslistene med en niendeplass 28. oktober.[1][2]
Sangen er en melankolsk refleksjon over strandede forhold og uttrykker et håp for at forholdet kan gjenopptas («You could meet me if I sent you down the fare»), samtidig som det aksepteres at det kan være over, «But our good times are all gone/And I'm bound for moving on...»).
Sanger er blitt en kanadisk klassiker og er blitt innspilt av en rekke artister, særlig er Neil Youngs versjon fra albumet Comes a Time fra 1978 kjent. Young framførte også sangen med The Band på den kjente The Last Waltz konserten. I dokumentarfilmen Neil Young: Heart of Gold fra 2005 forteller Young hvordan han på sommerleir da han var ung brukte alle lommepengene på en jukeboks for å spille sangen og hvordan Tyson inspirerte ham. Young spilte senere inn samme sang på albumet Comes a Time fra 1978. Young framførte også sangen på Norwegian Wood i Oslo 11. juni 2009.
Sangen nevner den canadiske provinsen Alberta spesielt, og dette førte til at sangen ble en del av en konkurranse om å kåre provinsen sang, men nådde ikke opp i denne.