En formel gir et konsist uttrykk for en sammenheng, slik at en person trenet i det formelle språket kan lese mye informasjon ut av få symboler. En formel kan være en oppskrift for å konstruere eller beregne ett eller flere objekt i formelen. Den følgende matematiske formelen kan for eksempel brukes til å beregne arealet A av en sirkel når radienR er kjent:
Fysiske formler er nært knyttet opp mot matematisk notasjon. F.eks. kan man uttrykke Newtons 2. lov som
som beskriver en matematisk sammenheng mellom variablene F, m og a.
I dagliglivet brukes ordet «formel» ofte synonymt med «oppskrift» eller «framgangsmåte», som i eksemplene «trylleformel» og «en formel for fred».
Syntaks i formler
En formel er skrevet i et formelt språk i en klart definert syntaks. En gitt formel kan være syntaktisk korrekt eller feilaktig. I de fire følgende eksemplene er de to første formlene syntaktisk korrekte, mens de to siste er feil:
Formler i matematikk
I matematikk kan en formel uttrykkes som en ligning som inneholder minst to variable, slik som vist i eksempelet som uttrykker arealet av en sirkel som funksjon av radien. Matematiske formler er nært knyttet til funksjoner. Syntaksen i en matematisk formel er basert på en rekke matematiske symboler.
I kjemi er en formel et konsist uttrykt for sammensetningen av et molekyl eller de minste kjemiske delene av en forbindelse.[2] Syntaksen i en kjemisk formel bruker et kjemisk symbol for hvert av grunnstoffene.
Referanser
^E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. ISBN0-00-434347-6.
^ab
E.B.Uvarov, D.R.Chapman (1971). A.Issacs, red. The Penguin dictionary of science. London: Penguin. ISBN978-01-4051-001-0.