Fra 1815 til 1848 og fra 1851 til 1866 var denne forbundsdagen den eneste sentrale institusjon som var ansvarlig for hele Tyskland. Forbundsdagen ble dannet etter en beslutning av Wienerkongressen. Wienerkongressen skulle skape en ny fred for Europa og en ny forfatning for Tyskland. Medlemmene av det tyske forbundet som besto av fire bystater og 37 fyrstedømmer,klarte imidlertid ikke å bli enige om en gjenoppretting av det keiserriket som ble oppløst i 1806.
Forbundsdagen for Det tyske forbund var en forsamling av representanter for medlemsstatene og skulle tre istedenfor den tidligere sentrale keisermakt.
Etter marsrevolusjonen i Tyskland (revolusjonen 1848/49) oppløste Forbundsdagen seg i juli 1848 og overdro sin myndighet til nasjonalforsamlingen kalt Frankfurtparlamentet som var det første tyske parlament valgt gjennom frie valg. Etter revolusjonen ble imidlertid Forbundsdagen igjen samlet i september 1850. Endelig oppløst ble den først etter at Det tyske forbund ble oppløst i 1866 og Frankfurt var annektert av Preussen. Forsamlingens myndighet gikk over til det riksdagen for det nordtyske forbund og etter den tyske samling i 1871, til riksdagen for det tyske keiserriket.
