Filippinenes æreslegion (tagalog: Lehiyong Pandangal ng Pilipinas, engelsk: Philippine Legion of Honor) er en filippinsk orden innstiftet av Den filippinske hæren 3. juli 1947 til belønning av fortjenstfull militær innsats. Ordenen kan tildeles filippinere og utenlandske statsborgere. Filippinenes æreslegion rangerer som den fjerde fremste utmerkelse i Filippinenes ordensvesen, etter Quezontjenestekorset, Lakandula-ordenen og Sikatuna-ordenen, men før Gabriela Silang-ordenen, Nasjonale kunstneres orden, Nasjonale vitenskapsmenns orden og Nasjonale samfunnsforskeres orden. Ordenen tildeles av forsvarsministeren.

Filippinenes æreslegion var først inndelt i fire trinn, men dette ble i 2003 endret slik at ordenen er inndelt i seks grader:

• Sjefskommandør (Punong Komandante)
• Storkommandør (Maringal na Komandante)
• Storoffiser (Maringal na Pinuno)
• Kommandør(Komandante)
• Offiser (Pinuno)
• Legionær (Lehiyonaryo)

Ordenstegnet for Filippinenes æreslegion har form av en stjerne med åtte stråler, som i Filippinenes flagg, i gull med rød emalje på strålene. Solen er lagt over en grønnemaljert laurbærkrans. Midtmedaljongen er i gull og bærer en åttekantet figur med buede sider der det er plassert en heraldisk sjøløve med sverd. Figuren er i gull. Reversen bærer innskriften FOR «MERITORIOUS SERVICE REPUBLIC OF THE PHILIPPINES». Ordenstegnet er opphengt i båndet i et element utformet som en grønnemaljert krans.

Ordensstjernen er en større utgave av ordenstegnet.

Ordensbåndet er rødt med hvitkantet blå midtstripe.

Tildeling av Filippinenes æreslegion finner sted på årsdagen for Filippinenes uavhengighet.

For sivile tildeles Filippinenes æreslegion etter et reglement der en persons stilling og status er avgjørende for hvilken grad vedkommende mottar.

• «Philippines» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1463–1464
• «Philippines» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 341