Filippikos Bardanes (gresk: Φιλιππικός, død 713) var østromersk keiser fra 711 til 713.
Biografi
Filippikos het opprinnelig Bardanes (gresk: Βαρδάνης, Vardanis; armensk: Վարդան, Vardan). Han var sønn av patriarken Nikeforus som var av armensk avstamning fra en armensk koloni i Pergamon[1]
Han støttet seg på det monoteletistiske partiet ved utbruddet av det første opprøret mot keiser Justinian II. Dette førte til at han ble forvist, først til Cephalonia av Tiberios III (Tiberius Apsimar), og senere til Cherson etter ordre fra Justinian. Her tok Filippikos navnet Bardanes og egget innbyggerne til opprør ved hjelp av khazarene. Opprøret lyktes, og Konstantinopel ble inntatt. Keiser Justinian flyktet, men ble drept kort tid etter, og Filippikos overtok makten og keisertronen.
Regenttiden
Blant hans første handlinger som keiser var avsettelsen av den ortodokse patriarken Kyros i Konstantinopel, til fordel for Johannes (Ioanes) VI, et medlem av hans egen sekt. Han innkalte også til et «konsiliabulum» av de østromerske biskopene for å avskaffe kanoniseringene fra det sjette økumeniske konsil i Konstantinopel. Som svar nektet den romerske kirken å anerkjenne den nye keiseren og hans patriark. I mellomtiden hadde khanTervel av Bulgaria plyndret Konstantinopel i 712. Da Filippikus overførte militære styrker fra Opsikion theme til Balkan, rykket umajjadene under ledelse av al-Walid I inn i det militært svekkede Lilleasia.
I slutten av mai 713 gjorde opsikiontropper opprør i Trakia. Flere av offiserer inntok byen og blindet Filippikos den 3. juni 713 mens han var i hippodromenAt Meydani. Han døde 20. januar 714 og be begravet i klosteret i Dalmatia theme.[2] Han ble etterfulgt av sin sekretær Artemius som tok navnet Anastasios II.
Anastasios ble avsatt i 715 eller 716 og ble henrettet 1. juni 719 etter et mislykket opprør mot keiser Leo III[3].
Referanser
^Charanis, Peter (1959), "Ethnic Changes in the Byzantine Empire in the Seventh Century". Dumbarton Oaks Papers. Dumbarton Oaks. 13: 23–44
