Filip ble oppkalt etter sin oldefar, Filip den gode (av Burgund), bestefar til hans mor Maria.
Herre av Nederlandene, hertug av Burgund
I 1482, etter morens død, arvet han hennes burgundiske landbesittelser, med sin far som regent/verge.
En tid med uro fulgte, særlig mellom de større av byene i Flandern (særlig Gent og Brugge) og dem som støttet Maximilian.
Bryllupet mellom Johanna og Filip fant sted i Flandern og ved festlighetene var det med dansere fra Sevilla. Uttrykket «bailale al flamenco» (danse for flamlenderen) kommer fra denne tid.
Filip var en meget stilig og elskverdig mann, men også notorisk utro, og han hadde en rekke kjærlighetsaffærer med hoffdamene. Historien forteller at den meget sjalu Johanna avslørte ham i sengen sammen med en av hoffdamene, og beordret at hennes hår ble klippet av, og lot siden bare eldre og stygge kvinner tjenestegjøre ved hoffet. Filip skal ha blitt så rasende over Johannas tiltak at han for en tid bannlyste henne fra ektesengen.
Konge av Castilla
Etter sin svigermor Isabella I av Castillas død i 1504 tok han i juli 1506 tittelen konge av Castilla - tvert i mot sin svigermors uttrykkelige ønske at Johanna skulle arve tronen. På denne måte gjorde han seg til uvenn med sin svigerfar, Ferdinand II av Aragon som ville ta denne tittel fra sin sinnssyke datter.
Filip og Johanna reiste avsted til Spania for å ha et møte med Ferdinand; de slo leir i byen Burgos. Der ble Filip brått syk, og døde den 25. september 1506 av antagelig tyfoidfeber i den spanske byen Burgos.[9] En del spekulasjoner hevder at han ble forgiftet av sin egen svigerfar.
Hans levninger ligger ved siden av hustruens og hennes foreldres i Capilla Real i Katedralen i Granada. Johanna overlevde Filip med 48 år og giftet seg ikke på nytt.
Cauchies, Jean-Marie (2003): Philippe le Beau: le dernier duc de Bourgogne. Turnhout: Brepols.
Leitner, Thea (2005): Habsburgs Goldene Bräute, 1. utg. Wien 2000, München: Taschenbuchausgabe Piper, kapitel 2, s. 95–162.
Maurenbrecher, Wilhelm (1887): «Philipp der Schöne» i: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Leipzig: Duncker & Humblot, s. 754–757.
Smedt, Raphael de, red. (2000): Les chevaliers de l’ordre de la Toison d’or au XVe siècle. Notices bio-bibliographiques, Kieler Werkstücke, D 3, 2, Frankfurt: Peter Lang, ISBN 3-631-36017-7, s. 204-206.