PROFILPELAJAR.COM

Fijis sentralbank (Reserve Bank of Fiji) er sentralbanken på Fiji. Banken er 100% eid av staten, og har pr 2014 200 ansatte.

Historie

Selv om Fiji i dag er et land med god økonomi, og et velfungerende samfunn på alle måter, har det ikke alltid vært sånn. For bare litt over 100 år siden var landet konkurs, og henvendte seg til Storbritannia for hjelp. Dette førte til at Fiji ble en britisk koloni, noe de var fram til 1970.

Fiji begynte overgangen fra bytteøkonomi til pengeøkonomi på 1860-tallet. Den gang var Levuka hovedstad, og handelen her foregikk med mange ulike valuter; engelske pund, amerikanske dollar, meksikanske peso, franske franc, russiske rubler, indiske mohur, m.m. Disse valutene hadde sin verdi i forhold til gull, det hadde ikke de første fijianske sedlene. Regjeringen kunne derfor trykke opp så mange sedler de ville, og de hadde derfor svært lav tillit i handelen.

Fijis regjering brukte stadig mer penger enn de hadde, og opparbeidet seg svært høy utenlandsgjeld, som de ikke greide å betale, og 17. mars 1784, bare 3 år etter at de hadde blitt konstitusjonelt monarki, erklærte Storbritannia Fijis regjering konkurs. Samtidig overtok Storbritannia styringen av øyriket, og innførte mange av sine styringsprinsipper. Dette førte gradvis til en bedring i økonomien og en styrket tillit til valutaen. Flere banker etablerte seg også, bl.a. ’’Bank of New Zealand’’ (1876) og Bank og New South Wales (1901). Begge disse bankene utstedte sine egne penger.

For å bøte på problemet med flere valutaer i omløp etablerte så regjeringen i 1914 et valutaråd (”currency board”), med enerett på å utstede penger på hele Fiji. Dette valutarådet er forgjengeren til dagens sentralbank. De hadde sitt første møte 4. desember 1914, der de fastsatte en agenda for å få orden på landets valuta. Valutarådet fungerte i nesten 60 år.

Fram til 1934 brukte de engelsk valuta på Fiji. I 1934 innførte Valutarådet en egne mynter, trykket på Royal Mint i London.

13. januar 1969 gikk så Fiji over til en ny, desimalbasert valuta; fijiansk dollar, som fortsatt er i bruk. Denne prosessen tok 2 år med planlegging, og ikke minst opplæring av befolkningen. Dette bruddet med de tradisjonelle engelske inndelingene av valuta var medvirkende årsak til at Fiji fikk sin uavhengighet fra Storbritannia 21 måneder etter dette.

Etter frigjøringen fra Storbritannia i 1970 utviklet Fiji seg raskt, og de innså at Valutarådet ikke var tilstrekkelig for å utøve alle de oppgavene en sentralbank skal utføre. De etablerte derfor i 1973 Central Monetary Authority of Fiji (CMA), som hadde et utvidet ansvar i forhold til det gamle Valutarådet. CMA hadde ansvar for mye av det en tradisjonell sentralbank gjør; utstede valuta, sørge for en sunn finansnæring, sørge for en sunn økonomi i landet, fungere som bankenes bank og regjeringens bank.

CMA fungerte i 10 år, til den nye sentralbanken ble etablert i 1984; Reserve Bank of Fiji. Sentralbankloven som etablerte den nye sentralbanken kom 1. januar 1984, revidert i 1985.

Sentralbanken ligger i sentrum av Fijis hovedstad, Suva.

Oppgaver og målsettinger

Overvåke og kontrollere de finansinstitusjonene som har lisens for å drive på Fiji
Overvåke de forsikringsselskapene som har lisens for å drive på Fiji
Kontrollere og utstede landets valuta (fijiansk dollar, som er knyttet til en valutakurv bestående av USD, NZD, AUD, JPY og Euro)
Kontrollere utlånsmengden i landet
Forvalte landets valutareserver
Overvåke flyten av valuta inn og ut av landet
Utvikle landets kapitalmarkeder, herunder børsen
Fungere som bankenes bank og regjeringens bank
Formulere og implementere landets penge- og kredittpolitikk
Levere relevant og korrekt informasjon om landets økonomi

Sentralbanken har to uttalte styringsmål:

holde en lav og stabil inflasjon
holde en korrekt mengde reserve av utenlandsk valuta

Sentralbanksjef

Sentralbanksjef er pr april 2021 Ariff Ali.^[1] Han overtok stillingen som sentralbanksjef etter Barry Whiteside 27. mai 2017, da hans andre termin som sentralbanksjef utløp.^[2]