De første referanser fra fidel stammer fra 1000-tallet og instrumentet var i vanlig bruk fra 1100-tallet til ut på 1400-tallet.
Instrumentet har likhetstrekk med fiolin, men med fem til sju strenger, mot fiolinens fire. Fidelens stemmeskruer vender fram- eller bakover, og ikke ut mot sidene som på fiolin.
Instrumentet ble stemt i kvint- eller kvartstemming, f.eks:
d-G-g-d'-d'
d-G-g-d'-g'
G-G-d-c'-c'
Fidel kan ha opphav i den bysantinske lira, et strykeinstrument nært beslektet med det arabiske strykeinstrumentet rabāb.[1] Dagens strykeinstrumenter har utviklet seg fra fidel og rebec via 1400-tallets viola da braccio, som allerede var svært lik dagens fioliner.