Faro ble opprinnelig laget ved å blande lambic, et spontantfermentert surt øl, og et søtningsmiddel, typisk kandissukker. Dette gjør at ølet får en sur-søt smak.[1] Ølets alkoholinnhold er etter belgisk standard relativt lavt, mellom 4 og 5 %.[1]
Historie
Faro ølets historie går tilbake til 1559. Fra 1885 ble faro mindre populært fordi man brukte lambic av dårligere kvalitet; lambicen med den beste kvaliteten ble brukt til produksjonen av geuze som stadig økte i popularitet. Faroølets popularitet dalte videre etter den første verdenskrigen, fordi man brukte sakkarin som erstatning for kandissukkeret. Fra begynnelsen av 1970-årene kom en fornyet interesse for faroen.
