Føljetong

Føljetong (en fornorsket skrivemåte av det franske ordet feuilleton, lite blad) betydde opprinnelig den kulturelle delen av en avis som var trykket på eget bilag, på et løst blad, derav navnet, men senere, på begynnelsen av 1800-tallet, ble det oftest trykket nederst på siden.

I Norge har ordet «føljetong» endret betydning til å bety en fortelling som fortsetter gjennom en rekke nummer eller utgivelser i en avis eller et ukeblad. På fransk kalles det for roman-feuilleton.

Føljetongen var spesielt et fransk fenomen og hvor forfattere som særlig Alexandre Dumas og Jules Verne utga de fleste av sine bøker først i en avis før de ble trykket i en bok. Det er først og fremst triviallitteratur eller populærlitteratur som utgis på denne måten. Ofte er den første episoden lengre enn de andre, som en introduksjon, og hver episode bygges opp til en spenningstopp, «cliffhanger», som loves avslørt i neste føljetong-episode.

Føljetong i TV

Føljetong er en egen kategori TV-programmer. TV-mediet har kanskje overtatt føljetongens spenningsfelt i allmennhetens oppmerksomhet med enkelte TV-serier som følger samme struktur som føljetongen. Flere av de romaner eller fortellinger som i sin tid først kom ut som føljetong i en avis har senere blitt filmatisert for fjernsyn og da som en TV-serie, eller en TV-serie-føljetong om man vil.

Med føljetong mener man da en serie uten avsluttende episoder, og i mange tilfeller uten et predefinert sluttpunkt. TV-føljetongen har flere underkategorier som såpeopera og sitcom. I moderne fransk brukes ordet feuilleton i stedet for såpeopera.