Gerhard Schøning nevner i 1775 tre bautasteiner ved kirken, men han har tydeligvis ikke vært oppmerksom på innskriften, og Fåbergsteinen var antakelig en av de tre steinene. Runeinnskriften er første gang beskrevet av Christian C.A. Lange, som i 1833 forteller at steinen sto rett sør for kirken, ved landeveien. Omkring 1865 var Sophus Bugge på stedet og undersøkte innskriften. Han kunne da konstatere at den øverste delen av steinen var slått av og var blitt borte. I 1870 kom den manglende delen til rette igjen, og ble gitt til Universitetets Oldsaksamling. I 1891 ble de to delene skjøtet sammen igjen, og den komplette steinen ble satt opp igjen i Lillehammer. Imidlertid var det mange i Fåberg som ønsket å få steinen tilbake, og i 1928 ble den satt tilbake ved Fåberg kirke, ikke langt fra dens opprinnelige plass. Magnus Olsens tolkning av innskriften er denne:
ruar raisti stain þana aftir alui faþur sin
På norrønt er det: Hròarr reisti stein þenna eptir Ǫlvi fađur sinn
Og på moderne norsk: «Roar reiste denne steinen etter Olve, sin far». Innskriften dateres til ca. 1050.
Eksterne lenker
(no)«Fåbergsteinen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
