Exorcisten ble en omstridt film og ble opphav til en rekke debatter rundt temaet, så vel som de filmatiske effektene og språkbruken. Enkelte av de sterkeste scenene skal har ført til flere av besvimelser der den ble vist. Filmen skal ha trukket til seg en rekke anmeldelser, rettssaker og andre reaksjoner fra bestyrtede borgere.[1]
Den fikk problemer med filmsensuren i Norge, men ble etter en lengre granskning ble den godkjent sommeren 1974, uklippet. Regissøren skal ha satt som krav den ikke skulle klippes. Den fikk begrenset visning i Norge den første tiden.
Handling
Åpningsscenen i filmen ble innspilt i Sinjarfjellene i nordvestlige Irak. Filmen åpner med at man i det fjerne hører muezzinen kalle muslimene inn til bønn. Sentralt i bildet ser man den katolske presten og arkeologen Lankester Merrin grave opp av jorden en medaljong med avbildning av St. Josef, og en statuett som forestiller demonen Pazuzu.
Så gjør filmen et sceneskifte. Chris MacNeil (Ellen Burstyn) er en skuespillerinne med en hektisk hverdag som bor i Georgetown (Washington, DC). Etterhvert legger hun merke til dramatiske endringer i oppførselen til sin 12-årige datter Regan (Linda Blair). Hun oppfører seg mer og mer merkelig, og hennes bisarre påfunn fører til at moren i fortvilelse tilkaller lege. Etter nøye fysiske undersøkelser, uten at legene finner noe, blir hun henvist til psykolog. I mellomtiden blir hennes tilstand mer og mer ekstrem, og en rekke merkelige og uhyggelige fenomener oppstår i huset. Etter å ha blitt oppgitt av legestanden ber en av legene hennes om å oppsøke en katolsk prest som har erfaring med eksorsisme. Hun konsulterer derfor Damien Karras (Jason Miller) som både er prest og psykolog. Etter mye overtalelse går Daminen med på å se til henne, og etter å ha blitt vitne til flere overnaturlige hendelser blir han overbevist at Regan er besatt. Han får etterhvert hjelp av den aldrende katolske presten og arkeologen Merrin (Max von Sydow), som har erfaring med eksorsisme fra sin tid i Afrika.
Om filmen
Exorcisten er en av de aller mest kjente og omdiskuterte skrekkfilmer noensinne. Den fikk blandede kritikker av filmanmelderne da den først kom ut, men har i ettertid fått langt bedre omtale. Den har oppnådd hele 87% på Rotten Tomatoes.[2]
Filmen ble en stor publikumssuksess og spilte inn over $400 millioner på verdensbasis da den gikk på kino.[3] Den er (per 2009) på niendeplass over de mest innbringende filmene i USA noensinne, og den nest mest innbringende skrekkfilmen (bare slått av Haisommer). Tallene er inflasjonsjustert.[4]
Reaksjoner
Exorcisten ble en omstridt film og ble opphav til en rekke debatter rundt temaet djevelutdrivelse, så vel som de filmatiske effektene og språkbruken. Enkelte av de sterkeste scenene skal har ført til mengdevis av besvimelser der den ble vist. Filmen skal ha trukket til seg en rekke anmeldelser, rettssaker og andre reaksjoner fra bestyrtede borgere.
[1]
Norge Frank Matre, som den gang var ungdomspastor i pinsekirken Salem, gikk sommeren 1974 ut å advarte folk mot å se filmen. Matre begrunnet sitt standpunkt med at man ikke burde spøke med Satan og mente filmen ville utløse organisert Satan-dyrkelse i Norge. «Hvis Exorcist settes opp i Oslo, vil vi stå utenfor kinolokalet og dele ut opplysninger om telefonkontakter dit folk han henvende seg etter forestillingen og få åndelig veiledning og førstehjelp», uttalte Matre i et VG-intervju. Matre valgte å gå ut med advarslene etter at hans pinsemenighet hadde fått flere alarmerende meldinger fra søstermenigheter i Sverige, USA og England, der filmen allerede hadde blitt vist.[5]
Innspilling
Opptakene skulle opprinnelig ta 105 dager, men det gikk 500 dager. Det ble hevdet at filmteamet hadde opplevd en usannsynlig mengde uforklarlige hendelser. Død, sykdom, branner og andre ulykker ble nesten daglig kost.
Brannen kom først. Et stort hus, nøyaktig kopi av det egentlige Georgetown-huset, tok plutselig fyr halv tre om natten. Ingen var i nærheten bortsett fra en nattevakt. Det tok seks uker å bygge det opp igjen. Den første innspillingsdagen døde Max von Sydows bror. Forsinkelsen tok en uke, von Sydow måtte til Sverige i begravelse. Noen dager senere døde bestefaren til Linda Blair, jenta som spiller hovedrollen. En av snekkerne kuttet av seg tommelen. Den irske skuespilleren Jack MacGtowan spiller en filmregissør som blir myrdet av den djevlebesatte jenta. Han falt død om en uke etter opptakene. En del opptak ble gjort i Irak. En statue av djevelen, tre meter høy, ble sendt i en fem meter høy kasse. Den havnet i Hongkong i stedet for Bagdad. I studio begynte plutselig sprinkleranlegget å øse vann utover alle kulisser. Også på selve filmen skjedde det merkelige ting. Dobbelteksponeringer lagde merkelige figurer i fjeset på Linda Blair. Regissøren fortalte under et intervju i 1973 at: «Jeg måtte ta svært mange scener om igjen. Da vi holdt på med Brennpunkt New York tok vi 15—20 scener hver dag. Nå greide vi to eller tre».[6]
I Channel 4 sin dokumentarserie "Fame Factor" hevdes det imidlertid at flere av disse hendelsene var del av en desinformasjonskampanje for å dekke over forsinkelser og budsjettoverskridelser.[7]
Boka
Filmen er basert på William BlattysThe Exorcist fra 1971. Forfatteren hevder at den er basert på en sann historie fra 1949 der en 12 år gammel gutt skal ha blitt besatt av onde makter i Maryland. Blatty skal ha hørt om historien da han var student ved Georgetown University i 1950.
Priser
Filmen ble i 1974 nominert til 10 Oscar-statuetter og vant to (Beste lyd og beste manus basert på annet medium). Samme år vant den fire Golden Globes i kategoriene Beste film, beste regi (Friedkin), beste manus (Blatty) og beste kvinnelige birolle (Blair). Den vant i 1975 fire Saturn Awards.
2000 versjonen
I 2000 kom en versjon av filmen som inneholdt noen scener fra innspillingen som ikke ble vist i den originale versjonen, blant annet den omtalte "spider walk"-scenen. Begynnelsen er også noe annerledes i denne versjonen, samt av det gis en forklaring på hvorfor Regan ble besatt. Denne versjonen hadde tittelen The Exorcist: The Version You Haven't Seen Yet.
William Peter Blatty og regissør William Friedkin truet like etter nyutgivelsen å gå til sak mot filmselskapet Warner Bros. Striden dreide seg om fordelingen av inntektene fra nyutgivelsen. Partene inngikk forlik i 2003.[8]
I Norge
Exorcisten fikk sensurproblemer i Norge og ble ikke satt opp på norske kinoer før 1978. Den fikk terningkast tre av VGs anmelder og ble beskrevet som en vellaget «sensasjonsfilm» hvor sjokkpartiene er utvendig fremstilt i «skrekkfilm-stil».[9]
Regissøren tar til orde
For regissøren, den William Friedkin, var eksorsisme ikke alene et spennende filmsujet; det men noe han selv på et nivå trodde på - både besettelsens mulighet og de katolske eksorsismer. I et intervju med Vatikanets avis L'Osservatore Romano sa han:
«Jeg trodde på muligheten uten å kjenne detaljene. Jeg trodde på muligheten for demonisk besettelse og muligheten for eksorcisme, og [Blattys roman] var basert på et faktisk tilfelle. Det var tilfellet med en 14 år gammel gutt i Maryland, en delstat i USA. Jeg snakket med guttens tante, og hun var der da alt dette skjedde, og hun ga mange detaljer om hva som skjedde. Vi måtte lage filmen med en jente i stedet for en gutt fordi kirken ... på den tiden ønsket å ta alt press fra familien til gutten, så vi gjorde det som fiksjon, ikke som en dokumentar ... Men ganske mange av detaljene var detaljer fra selve saken.... For eksorcismesekvensen hadde jeg som teknisk rådgiver i fader John Nicola, den fremste eksperten i dette landet på eksorsisme. Han var tilknyttet « Church of the Immaculate Conception». Han var min tekniske rådgiver på settet og han hjalp meg med å redigere ritualet slik at bevegelsene prestene utførte var korrekte. Jeg gjentar: Jeg laget filmen som en troende, ikke som en skeptiker.»[10]
