Estlands høyesterett, estisk: Riigikohus, er Estlands øverste domstol. Den ivaretar funksjonen som landets øverste appelldomstol og er dermed den øverste av de tre rettsinstansene i det estiske domstolsvesenet. Riigikohus er også forfatningsdomstol og har lovprøvingsrett med anledning til å prøve om nye lover og anvendelsen av eksisterende loverer i overensstemmelse med Estlands grunnlov.
Riigikohus, Estlands høyesterett.
Estlands høyesterett ledes av en høyesterettsjustitiarius. Domstolen har 18 ordinære høyesterettsdommere. Den er inndelt i fire kamre for henholdsvis sivilrett, forvaltningsrett, strafferett og forfatningsrett. Hver høyesterettsdommer tilhører et av kamrene for sivilrett, forvaltningsrett eller strafferett. Kammeret for sivilrett har sju dommere, det for strafferett seks dommere og det for forvaltningsrett fem dommere. Kammeret for forfatningsrett utgjøres av dommere fra de øvrige kamrene. Domstolen kan også sitte samlet og kan nedsette kamre ad hoc om nødvendig.
Estlands høyesterett ble etablert ved lov av 21. oktober1919 og hadde sitt første møte 14. januar1920. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 ble domstolens arbeid avbrutt. Flere av dommerne ble arrestert og drept. Domstolen ble avskaffet av sovjetiske myndigheter i desember 1940. Etter gjenopprettelsen av den selvstendige republikken Estland ble Riigikohus nedfelt i grunnloven av 1992. Estlands høyesterett holdt sin første sesjon etter den nye grunnloven 27. mai1993.
