Estlands forente venstreparti (estisk: Eestimaa Ühendatud Vasakpartei, russisk: Объединённая левая партия Эстонии) er et politisk parti som representerer den russiske minoriteten i Estland.
Partiet har røtter tilbake til kommunistpartiet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Ved partikongressen i 1992, etter oppløsningen av Sovjetunionen, skiftet partiet til Det estiske demokratiske arbeiderpartiet (EDTP). De stilte som «Venstrealternativet» ved parlamentsvalget det året. Det fantes også en gruppe ved navn Det estiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (ESDTP), som sprang ut av en annen bevegelse av «nasjonale kommunister», Fritt Estland (Vaba Eesti).[1][2]
Ved parlamentsvalget i 1995 hadde mange russere i Estland oppnådd stemmerett, og flere russiske minoritetspartier stilte felleslister under navnet «Vårt hjem er Estland» og fikk seks mandater i Riigikogu. Ved parlamentsvalget i 1999 var valgloven endret, og ikke alle de russiske partiene klarte å enes om felleslister, så Det estiske forente folkepartiet (EÜRP), stiftet i 1994, tok med kandidater fra mindre partier på sine lister, og de fikk på nytt seks mandater i Riigikogu. De mest høyrenasjonale, som Det russiske partiet i Estland, stilte egne lister og falt ut.[1][3][4]
I 2003 hadde russiske velgere i Estland for en stor del funnet innpass i de estiske partiene, fremfor alle Det estiske senterpartiet, og rene minoritetspartier falt for sperregrensen. Det estiske sikkerhetspolitiet skrev i sin årsmelding for 2007 at EÜRP, som da hadde skiftet navn til Konstitusjonspartiet, ble finansiert og styrt av det russiske regimet for å påvirke estisk politikk.[4][5][6]
I 2008 slo Konstitusjonspartiet seg sammen med Det estiske venstrepartiet, tidligere ESDTP, og dannet Estlands forente venstreparti.[4] Det oppfatter seg selv som et reformert venstreparti, men representerer i første rekke russisk nasjonalisme og motstand mot Estlands vestvending i utenriks- og sikkerhetspolitikken.[7][8][9]
Etter Russlands invasjon av Ukraina ble motsetningene mellom etniske estere og russere skjerpet. Estlands forente venstreparti lot gruppen «Sammen» (estisk: Koos, russisk: Вместе), som deler det russiske regimets syn på krigen, stille kandidater på sine lister ved parlamentsvalget i 2023. Fremgangen holdt likevel ikke til noe mandat.
Referanser
^abGrofman, Bernard, Mikkel, Evald og Taagepera, Rein (2000). «Fission and fusion of parties in Estonia, 1987–1999». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 31 (4): 344 og 350. doi:10.1080/01629770000000141.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 70–71. ISBN978-1-56324-676-0.
^Fitzmaurice, John (2001). «The Parliamentary election in Estonia, March 1999». Electoral Studies (på engelsk). 20 (1): 141–146. doi:10.1016/S0261-3794(00)00022-6.
^abcSiaroff, Alan (2019). «Estonia: Political parties and clevages». Comparative European Party Systems: An Analysis of Parliamentary Elections Since 1945 (på engelsk) (2 utg.). Routledge. ISBN978-1-317-49876-6.
^Puusepp, Harrys, Kahar, Andres og Kamenik, Toivo m.fl. (red.) (2008). Annual Review 2007(PDF) (på engelsk). Tallinn: Det estiske sikkerhetspolititet. s. 8. ISSN2228-1797. «[T]he main purpose of political intelligence manipulations of the Russian Foreign Intelligence Service (SVR) in 2007 was to ensure representation in the parliament (Riigikogu) of the Constitutional Party, supported and controlled from Russia.»CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Puusepp, Harrys (red.) (2008). Annual Review 2019–2020(PDF) (på engelsk). Tallinn: Det estiske sikkerhetspolititet. s. 14. ISSN2228-1797. «In the mid-2000s, the embassy tried its luck with the Constitution Party, formerly known as the Estonian United People’s Party. Its leaders used funds received from Russia for private purposes, failing to achieve a political breakthrough.»