Estlands Røde Kors' orden (estisk: Eesti Punase Risti teenetemärk) er en estiskorden. Den ble innstiftet i 1920 av Estlands Røde Kors som en privat utmerkelse, men ble offisielt anerkjent av estiske myndigheter 6. august1920. Den ble reformert i 1926 og ble da en fortjenstorden til belønning av humanitær innsats samt for redningsdåd. Estlands Røde Kors' orden rangerer som nummer den sjette og siste av Estlands ordener. Ordenen ble ikke tildelt i årene Estland var innlemmet i Sovjetunionen. Den ble gjenopptatt i 1995, etter at Estland på ny hadde vunnet sin selvstendighet. Ordenen ble sist revidert ved lov i 2007. Presidenten er stormester for Estlands Røde Kors' orden.
Inndeling
Estlands Røde Kors' orden består av fem klasser:
1. klasse
2. klasse
3. klasse
4. klasse
5. klasse
En medalje er tilknyttet Estlands Røde Kors' orden.
Insignier
Ordenstegnet for Estlands Røde Kors' orden består av et rødt kors med hvite kanter av emalje på gull. Mellom korsarmene er det plassert gullstråler. Midtmedaljongen her en gull E på rød bunn med en bord i fargene hvitt, svart og blått. Baksiden bærer årstallet «1919» og innskriften «INTER ARMA CARITAS». Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av et fyrtårn som sender ut stråler. Ordenstegnene for de forskjellige klassene er identiske, men bæres i ulikt utformet bånd. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. En variant av ordenstegnet, med Estlands riksvåpen i midten, er plassert på ordensstjernen. Ordensbåndet er blått med blå og hvite striper. Dette er fargene i Estlands flagg.
Tildeling
Tildeling av ordenen skjer ved presidenten. I perioden 1995 til 2008 er Estlands Røde Kors' orden tildelt 615 personer, medaljen ikke medregnet. Av dette var 19 tildelinger i ordenens 1. klasse. Overrekkelser av ordenen skjer vanligvis på Estlands uavhengighetsdag 24. februar, men kan i særlige tilfeller også finnes sted på andre datoer.
Kilder
(en): «Estonia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1108–1110.