De Bruin vant sølv i EM i 1990 og i VM i friidrett 1991. Han satte nederlandske rekorder både i diskos og kulestøt.
Biografi
Junior
Erik de Bruin tok sin første internasjonale medalje under europamesterskapet for juniorer i in Utrecht i 1981. Med et diskoskast på 55,88 m kom han på tredjeplass etter Kamen Dimitrov fra Bulgaria (gull) og østtyskerenThomas Christel (sølv).
Senior
Han representerte Nederland under sommer-OL i 1984 i Los Angeles, og endte med en åttendeplass i kulestøt med et støt på 19,65 m og en niendeplass i diskos med et kast på 62,32 m. Fire år senere deltok han for annen gang i et sommer-OL, denne gangen i Seoul, og tok der en niendeplass i diskos med et kast på 63,06 m.
De Bruin tok dessuten en sølvmedalje under Universiaden i 1989, europamesterskapet i 1990 og verdensmesterskapet i 1991.
Doping
I 1993 ble han testet positivt for testosteron, stanozolol og en for høy andel Human Choreon Gonadotrofine (HCG) i sin urin[2] etter Grand Prix i Köln. Selv om han senere ble frikjent av tuktkommisjonen i det kongelige nederlandske friidrettsforbundet KNAU, reduserte ikke IAAF straffen. De Bruin ble utestengt i fire år, som var den maksimale tiden. I begynnelsen ønsket han å forsvare seg mot utestengelsen via juridiske skritt, men etter at han innså hvor ulik denne striden ville bli ga han opp og la opp som friidrettsutøver.
Etter at han hadde avsluttet karrieren innen friidrett arbeidet han i flere år som sportskommentator for nederlandsk radio og fjernsyn, NOS. Dette samarbeidet ble avsluttet da han mistet troverdigheten sin når hustruen hans, den irskesvømmerskenMichelle Smith også ble involvert i en dopingaffære.[3]
Ekteparet slo seg etter dette ned i Kells i Irland, og er ikke lengre aktive innen sine tidligere idrettsgrener.