Erik Andreas Børresen (født 17. september1785 i Bragernes, død 14. januar1860 i Drammen) var kjøpmann, trelasthandler og skipsreder på Bragernes. Han var sønn av skipper Lars Børresen og Karen Flor Robsahm og gift med Anne Hermine Schjoldborg, datter av Christian Ancher Schjoldborg. De fikk ikke egne barn, men tok til seg to pleiedøtre. Hans pleiedatter Sophie Christiane f. Gullichsen ble gift med Jacob Krog Borch (1813–1886).[5] Børresen, som gikk under kallenavnet «kong Erik» i Drammen, etterlot seg en formue på 150 000 spesiedaler som han testamenterte til stiftelser og legater i byen. Blant dem som fikk nyte godt av dette, var en stiftelse for ugifte damer og en oppdragelsesanstalt for fattige, foreldreløse barn. Denne brant i bybrannen i 1866, men ble bygget opp igjen i 1903.[6] Senere ble den omgjort til barnehjem og etter hvert videreført i Børresen skole, hvor det står en statue av ham fra 1863 laget av Christopher Borch.[7] Erik Børresen eide gården Børreshaugen i Lier.[8]
Børresen ble valgt som tredje representant for Drammen til Stortinget i 1827.[9] Han ble medlem av komiteen for handel og næringsfrihet. Han møtte ikke i 1828, da hans stemmerett var suspendert på grunn av involvering i Hetting-saken. I 1836 ble han valgt som første varamann til Stortinget igjen og i 1845 ble han valgt til tredje representant, men møtte ikke på grunn av sykdom.[10]
Referanser
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 158[Hentet fra Wikidata]
