Epicauta
Epicauta hirticornis
Nomenklatur
Epicauta Dejean, 1834
Populærnavn
oljebiller[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Tenebrionoidea
Familie		Plasterbiller
Økologi
Antall arter		ca. 360
Habitat		terrestrisk, helst på varme steder
Utbredelse		nær kosmopolittisk
Inndelt i

Epicauta er en artsrik slekt av oljebiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.

Middelsstore til nokså store, lange og slanke, nakne oljebiller med forholdsvis tynt hudpanser, ofte med kontrastrike varselfarger. Dekkvingene dekker heler bakkroppen og er jevnbrede. Hodet er rundet med nokså små fasettøyne og markert "hals", antennene trådformede og forholdsvis lange.

Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.

Slekten er utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Australia og Antarktis, men mangler i Norden.

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia
      • Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
        • Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
          • Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810
            • Stammen Epicautini Parker & Böving, 1924
              • Slekten Epicauta Dejean, 1834 - ca. 130 arter

• Spansk flue: [1]^{[død lenke]}. Vårbille (Apalus bimaculatus): [2]
• (en) Epicauta i Encyclopedia of Life
• (en) Epicauta i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Epicauta hos Fauna Europaea
• (en) Epicauta hos Fossilworks
• (en) Epicauta hos ITIS
• (en) Epicauta hos NCBI
• (en) Kategori:Epicauta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Epicauta – detaljert informasjon på Wikispecies